Kvinnemagasinet FemelleVåre bloggereBlogge hos oss?Ukens konkurranseFå nyhetsskriv


Det er nå snart 4 måneder siden jeg fant ut at nok var nok. Jeg var en lat slask som unngikk å gjøre noe som helst som lignet fysisk aktivitet. Nærmeste jeg kom var å løpe til toget om morgenen. Jeg hadde en veldig usunn livstil med mye alkohol og masse masse god, men usunn mat. Jeg storkoste meg, det skal være sagt. Jeg var derimot ikke fornøyd med det jeg så i speilet. Jeg bitchet mye om det, men gjorde liksom aldri noe med det. Det var masse unnskyldninger, og mange » neste mandag, da begynner jeg» .

Mandagene kom og gikk , men så en mandag var det nok. Mandag 9 februar gikk jeg til Fresh Fitness og meldte meg inn.  Jeg er ikke ute etter SK15 , jeg er ute etter helårskroppen. En sunn og frisk kropp, hele året. Jeg satte meg derimot to delmål – slik at jeg hele tiden hadde noe å trene mot. Det første var 6 juni. Da drar jeg til Spania, og det vil være første gangen jeg må på med bikinien i år så det virket som et bra førstemål.

Det andre er når jeg skal dra på Tomorrowland i Belgia 23 juli. Det virker jo ut som klær nesten ikke er lovlig på den festivalen, så da kan jeg ikke gjemme meg bort jeg heller.

Motivasjonen min var på topp når jeg begynte, og jeg begynte med et brak. 5 ganger i uka trente jeg. Enten på treningssenteret eller på fjellturer og lignende. Jeg begynte å kjenne at jeg fikk mer og mer energi. Jeg hadde faktisk overskudd av energi, noe jeg ikke hadde kjent på lenge. Etter en 10 timers arbeidsdag kunne jeg komme hjem å begynne å rydda, vaske og lage middag, uten å være sliten.

Det mest overraskende er at motivasjonen har holdt seg. Det har faktisk blitt en livstil. Når jeg tidligere fikk angst av å trene, så har jeg nå angst for å la være. Jeg har alltid sagt jeg hater trening, men nå kan jeg helt ærlig si jeg liker det. Det å merke at kroppen blir sterkere og klarer mer, det er en helt fantastisk følelse. Da jeg begynte å trene klarte jeg såvidt 15 min på elipsemaskinen. Nå kan jeg lett stå der i 1 time og mer. Jeg slet med å trene armer med 3 kilo dumbbells , som er helt latterlig dårlig, haha. Nå tar jeg 8 kilo. Det er kanskje ikke så mye for mange, men det er mye for meg.

Det som holdt meg gående er at jeg så resultater tidlig, og det ga meg så mye motivasjon. Det å se kroppen din forandre seg rett foran deg. De første 8 ukene ga definitivt mest utslag og jeg gikk mye ned i vekt.  De siste 6 ukene har jeg blitt strammere, men jeg merker definitivt at ting går senere. Da er det viktig å minne seg selv på at trening er bra uansett om du oppnår resultater raskt eller ei. Du får mer energi, mer selvtillitt og kroppen din elsker det. Det handler like mye om å ta vare på seg selv som å bli slank og fin. Jeg er sikker på at jeg var helt rotten innvendig når jeg startet. Jeg hadde visstnok en biologisk alder på 40 år og det skremte livskiten utav meg.

Uansett, nå er vi snart kommet til mitt første delmål. Og jeg vil gjerne dele resultatene jeg har oppnådd med dere.

Jeg er veldig stolt av det jeg har fått til, for jeg hadde aldri sett for meg disse resultatene for å være helt ærlig. Det viser jo bare at hardt arbeid lønner seg. Og dersom jeg klarer å snu om fra den livsstilen jeg hadde, så kan alle klare det.

Uke 0 vs Uke 15 

11327795_10153247408156049_1767796011_n

11262351_10153247408161049_608272_n 11335754_10153247420651049_1998951422_n

Jeg er veldig fornøyd med resultatene. Selv om jeg ikke er i mål enda, så er jeg godt på vei. Nå handler det mer om å stramme opp enn å gå ned i vekt. Jeg ligger nesten på idealvekta mi nå, selv om jeg synes ikke vi skal henge oss så mye opp i vekt.

Men det handler jo såklart ikke bare om trening. Kosthold spiller som regel den største rollen. Noen sier 70%, noen sier 80% og noen sier 90%. Viktig er det hvertfall, og hadde det ikke vært fordi jeg la om hele kostholdet hadde ikke disse resultatene vært som de er. Jeg er heldig fordi jeg elsker å lage mat, og jeg liker godt å teste ut nye ting på kjøkkenet. Ikke alle synes dette er så lett. Så jeg tenkte å legge ut noen eksempler på hva jeg spiser i løpet av en uke. Sunn mat trenger ikke være kjedelig mat. Mange som ikke skjønner dette. Bruk fantasien, bland smaker og bruk sunnere alternativer. Vi har hele internett som inspirasjon. Søk deg fram å finn noe du liker. Så for de som intresserer seg for kosthold delen, have a read.

Anjas mattips 

Frokost er mitt yndlingsmåltid. Jeg vet ikke hvorfor, men det er bare noe spesielt med det første måltidet som starter dagen. Jeg spiser som regel noe så kjedelig som havregryn, MEN. Det finnes jo et hav av muligheter når det kommer til å sprite opp noe så nøytralt. Havregryn er forresten noe av det sunneste du kan spise, samtidig som det metter lenge. Her er noen av mine varianter.

Frokost

11258976_10153247407886049_1737177399_n 11297717_10153247407861049_246945121_n 11301356_10153247407856049_1041189848_n 11355569_10153247407881049_1523201276_n

Og dersom det er helg og jeg har god tid så lager jeg gjerne noe som dette:

19612_10153158204001049_6652555803080691510_n

Lunsj 

Veldig ofte så spiser jeg faktisk havregrøt til lunsj på jobb, i og med at vi ikke har fasiliteter til at jeg kan stå å lage noe.

Dersom jeg mekker lunsj hjemme , så er salat alltid en slager. Her er noen tips.

11329679_10153247533776049_204437201_n

Denne salaten laget jeg dagen før , og tok med på jobb. Det er så genialt å bruke disse Mason krukkene! Man slipper blaut og ekkel salat pga den har ligget i dressing for lenge. Du kan blande hva enn du vil, så lenge du følger den enkle regelen med at dressing alltid er på bunnen, og tenk at det neste laget må tåle å ligge i dressingen.  Slenger med noen andre varianter som jeg har funnet.

11349829_10153247541166049_1774898332_n 11348841_10153247541206049_219992050_n

Middag

Jeg lager egentlig veldig mye forskjellig til middag, men i det siste har jeg vært hekta på laks. Så det blir en del av det. Slenger med noen av det siste jeg har laget. Dersom noen ønsker oppskriftene så bare send en mail på anja@zoaring.com :)

Urtestekt laks med stekte fullkornnudler og pesto creme fraiche.

Urtestekt laks med stekte fullkornnudler og pesto creme fraiche.

Til venstre har vi søtpotetlasagne som vi lagte igår, og det var en stor HIT! Bedre enn vanlig faktisk. 

Til høyre har du ovnsbakte grønnsaker med laks og grønn pesto og creme fraiche.

11287300_10153247407841049_319959648_n 11287184_10153247428026049_722286207_n

Speltlomper kan brukes til så mangt. Jeg er hekta. Her har jeg laget sweet chili quesadillas. Spicy og kjempegodt!

11354824_10153247407906049_474411292_n

11292761_10153247407901049_1886514276_n

Kylling med tomat og kokos.  Denne retten er faktisk DRITGOD, og så lett å lage. 

 

11350078_10153247407921049_1319583753_n

 

Dessert 

Jeg er ikke en dessert eller godteri person, heldigvis. Jeg er mer fan av middag. Skulle jeg derimot få lyst på noe søtt og godt, så lager jeg disse fantastiske banan/egg vaflene eller pannekaker.

11301441_10153247533791049_105613058_n

Det ble en lang post, men jeg håper det vil motivere noen til å snu om på livstilen og få nye og bedre vaner. Jeg går fortsatt ut og koser meg, og drikker fortsatt som en gammel sjømann.  Jeg har bare funnet noe som passer min livstil, men det er veldig individuelt hva som passer hver enkelt.

Snart skal jeg til Spania, og jeg gleder meg til å gå i bikini i en kropp som jeg føler meg mye mer vel i, på flere måter. Men, nå må jeg faktisk stikke for jeg skal på trening.

11328931_10153247647401049_376993690_n

SNAKKES FANS.

Xoxo Falcon

Envy. A word we all know too well, even if most of us won’t admit it.

I catch myself doing it more than i would want to. Feeling envious. Envy has been around as long as mankind, but never before has it been as exposed to us like it is today. Reason? Social media.

Facebook, Instagram, Pinterest, twitter .etc.

The success of these pages cooks down to one simple fact: People are more interested in other peoples lives than their own. Sad, but true. We look at other peoples lives and start comparing ourselves with them, and then we try to compete. I can’t talk for everyone, but i’ll be the first to admit that i’ve been guilty of doing it.  Feeling envious of other peoples perfect vacations, perfect relationships, perfect food, perfect houses, perfect bodies , PERFECT LIVES. At least it appears so from the outside. We all just show the best sides of us. Not the struggles, not the heartaches, not the bad days. We are all so busy comparing ourselves to others that we stop thinking about how good our OWN LIFE actually is.

I’ve caught myself thinking » why can’t i have that job» , or «live there» or «have that body». But you know what. Today i had the best day with my family. We ate great food, we went on a beautiful hike, we played games, we laughed and we had so much fun. I stopped and thought for a second….Im so lucky. Im surrounded by people who love me and care for me. I started thinking about all the amazing friends i have. Friends who no matter what, is there for me. Whenever i need it. Friends who i have shared so many amazing memories with, and so many more to come. I have two great jobs, i have my own apartment that i love, i have my health. Why am i envious of others when instead i should just be thrilled for all that i do have? The worries i have are materialistic and stupid compared to the struggles of others. Even the people you think are perfect, have their own struggles.

I should be grateful. For all that i do have, instead of all the things i dont. We should all be more grateful, and stop comparing ourselves to others. If you want something, then go get it. Turn envy into motivation. If someone is doing something you want to do, then fucking get to it then, right?

I have it pretty darn good ya’ll. No matter how much «better» someone else has it.

255014_10151715305066049_2082045901_n

UNLESS –

you’re married to David Beckham, Channing Tatum, Ashton Kutcher or you’re Leonardos girl. Then i am definitely very envious. Also if you snapchat me delicious food on a sunday when im still in bed dying from a hangover. I will envy your delicious food. Also if you own a koala. Ive only held one. Surely that will make some of you jealous?

Screen Shot 2015-05-25 at 02.10.11

xoxo Falcon

 

 

Her om dagen fikk jeg se min gode venninne Emilie igjen, som jeg har kjent i snart 7 år. Hun har akkurat kommet hjem ifra en fem måneders lang reise rundt om i hele verden. Alene. Hun er en av de tøffeste menneskene jeg kjenner, og jeg ser utrolig opp til alt hun får til. Dette innlegget er inspirert av våre samtaler, og vårt tankesett.

Vi er begge hopeless wanderers.

———————————–

Om en måned blir jeg 25 år. Jeg har levd i et kvart århundre. DET er sjukt det. Og jeg føler jo ikke selv at jeg har blitt noe eldre enn da jeg var 18. Såklart, i hodet har jeg jo det. Jeg mener mer at jeg føler at jeg har stått i ro mens alle andre har blitt eldre. Her om dagen spurte den ene tantungen meg om jeg kunne lage en logo til russebilen deres. » What?» tenkte jeg. JEG var jo nettopp russ.

Tiden flyr, og det skremmer meg. Jeg tenker titt og stadig på at jeg føler tiden går ifra meg. Det er jo så mye jeg vil gjøre. Og med dette tidsgreiene, kommer tanken som hvertfall skremmer meg ihjel.

Frykten for å bli  «låst».

I den alderen jeg er nå så begynner halvparten, om ikke flere av vennene mine å bli riktig så etablerte med hus, giftemål og barn.

Jeg er fornøyd om jeg har klart å planlegge morgensdagens middag. Og det jeg kanskje tenker mest av alt på, er det totalt motsatte av å etablere seg- jeg vil komme meg vekk. Jeg har en rastløshet inni meg som jeg ikke klarer å riste av. Jeg har bodd vekke i 2 år, og jeg har fått smaken på hvordan det er å bo på et helt nytt sted, med et helt nytt sett av mennesker og kulturer. Jeg har fått blod på tann, rett og slett. Det jeg innså ved å bo i Melbourne i 2 år, er at jeg passer ikke inn her hjemme. Livet er FOR A4 . Jeg sier ikke at det trenger være en negativ ting, tvert imot så er det nettopp det de fleste vil ha. Stabilitet og trygghet. Jeg er ikke sånn derimot. Jeg tar meg selv i å alltid søke det utrygge. Jeg elsker spontanitet, og uforutsigbarhet.

Jeg hadde lett brukt opp hele BSUen min på en backpackertur rundt i Asia. Jeg drømmer ikke om mann, rekkehus og barn. Jeg drømmer om en hverdag som aldri er lik , en hverdag med masse ulike mennesker som kommer og går, en hverdag som er litt skummel men på en bra måte.

Men så er det denne frykten. At jeg skal treffe en kar som jeg forelsker meg i, og jeg da glemmer alle mine drømmer og mål. Jeg vet det høres teit ut. Men vi vet alle hva som skjer når man blir forelska. Man klarer rasjonalisere ALT, slik at man kan være med den personen. » Jeg trenger jo ikke flytte til New York i år, kan ta det neste år». Bom, 5 år senere er jeg smelt på tjukka for andre gang, eier hus, hund og har en ektemann. Nå setter jeg dette på spissen, men det er en realitet. Jeg er livredd for å bli sugd inn i et rutineliv. For jeg vil ikke det. Jeg vet derimot hvor lett det er å bli dratt inn i det uten du merker det. Spør hvem som helst som er over 50 år hva de angrer mest på at de ikke gjorde. Svaret er som regel at de angrer på de ikke opplevde mer. Reiste mer. SÅ mer.

Å til alle dere kjære mennesker som leser dette som er etablert og har alle disse tingene – jeg mener absolutt ikke at dette er feil. På noen måte. Det er nok helt fantastisk. Det er bare ikke for MEG. Ikke nå. Og det føler jeg mange har vanskeligheter for å forstå, og det er ikke rart. Jeg har like vanskelig for å forstå dere. Jeg får titt og stadig spørsmål » Skal du ikke kjøpe noe eget snart», eller » Vil du ikke finne noen å slå deg til ro med?». Nei vet du hva, jeg vil ikke slå meg til ro med noe eller noen som helst . Hvis ikke den «noen» er like eventyrlystne som meg. Og der har du ordet – eventyrlysten. Jeg vil at livet mitt skal være et eventyr fullt av gode, galne, syke, morsomme historier.

Derfor kjenner jeg at jeg stresser med å bo i Sandnes. Jeg har en god jobb som jeg elsker, jeg har verdens beste venner uten tvil, og jeg har en fantastisk familie. Jeg har det ufattelig fint her. Men det er for forutsigbart. Det er for lite spenning. Det er for lite så skjer. Jeg er rastløs. Jeg er redd at jeg våkner opp om 20 år, og lot alle de sjansene jeg hadde, og tingene jeg ville gjøre, gå ifra meg. Jeg tenker på det hver dag, » Ikke glem hva du vil». For det er lett å la være å forfølge det du drømmer om. Så klart vil jeg en dag også sitte med en mann, et hus og små falcons springende rundt. Men ikke nå. Og ikke vil jeg vite hvor det blir. Det kan være Sandnes, men også London, Amsterdam, Puerto Rico. Hvem vet?

Tenk mindre, handle mer. Det burde alle gjøre mer av. Ikke hele tiden tenke » Ja, men». Glem det jævla «men’et» og bare gjør det. Jeg må minne meg selv på dette hele tiden.

2016. 2016. 2016. Det sier jeg til meg selv. Det er mitt år. Da stikker jeg. Hvor, det vet jeg ikke enda, men et sted blir det. Og det stedet vil være starten på et nytt eventyr. Et nytt kapittel i «life of falcon.

11297814_10153225442946049_1293859991_n

xoxo Falcon

 

 

 

Så var vi her igjen. Mandag. Dagen alle elsker å hate. Den søte følelsen av fredag og helg  ligger sterkt i minnet, men alikevell så er det så langt vekke. Det finnes en ting jeg kanskje hater mer enn mandag, og det er folk som elsker mandag. Ingen gjør det, egentlig. Det blir som å si at «Joda, jeg synes innegrodde negler er kjekt, jeg». Jeg synes forresten også at tirsdag bør få litt mer pes også, for det er også en ganske jævlig dag.

Idag er mandag bedre enn forrige mandag. Da hadde jeg vært ute, og var fortsatt fyllesyk på mandag. Siden jeg hadde edruhelg føles det litt bedre ut altså, men. Det hjelper jo ikke at da jeg kom ut idag pøste det ned som om det var på vei til å bli ny flom i verden og Noah satt parat med verktøyet og treverk for å bygge en jævla ark.

Uansett, her er 10 grunner til at mandag er liktorna av uka, bordetbenet som vi alle dunker tåna i, den utgåtte melka i kjøleskapet, dommedag, and the list goes on.

10: Du lærer deg å hate den jævla alarmen din all over again. Du hadde faktisk glemt av litt hvor jævlig den var. 

Skjermbilde 2015-05-11 kl. 12.01.29

 

9: Å komme deg utav senga er bokstavligtalt det vanskeligste du har gjort, NOENSINNE. Jeg har begynt å gråte ved flere anledninger. 

Skjermbilde 2015-05-11 kl. 12.04.28

 

8: Ingen smiler på en mandag.

Skjermbilde 2015-05-11 kl. 12.06.13

For real. En undersøkelse som ble gjort i England viste at det første smilet på en arbeidsplass ikke skjedde før 11:16. Sånn ca 4 timer etter jobbstart. 

7: Mandag betyr tilbake til real life og deadlines. Real life = Ikke senga di, som betyr = Ansvar og du må ha bukser på.

Skjermbilde 2015-05-11 kl. 12.10.50

Sånn føles det ut , faktisk.

6: Og den varer bare så jævlig lenge. Hvert sekund føles lenger ut. 

Skjermbilde 2015-05-11 kl. 12.26.38

5: Du må gjøre alt som du utsatte på fredag. Nå angrer du som faen på at du ikke var litt mer effektivt på fredag, og tenkte lenger enn til den øla du hadde rett etter jobb. 

Skjermbilde 2015-05-11 kl. 12.12.29

4: Neste helg er 5 lange lange lange dager unna. 

Skjermbilde 2015-05-11 kl. 12.14.13

 

3: Så du ender opp med å drikke ufattelig store mengder kaffe. Er ikke 10 kopper innafor? 

Skjermbilde 2015-05-11 kl. 12.17.09

 

2: Til og med de enkleste oppgavene blir vanskelige på en mandag. Som å sende en mail. Så istedefor later de fleste som de jobber.

Skjermbilde 2015-05-11 kl. 12.20.08

Faktisk viser undersøkelser at de fleste jobber kun i gjennomsnitt 3,5 time på en mandag. Jeg har alltid sagt at dersom jeg blir politiker skal jeg innføre halv dag. Ingen jobber produktivt på en mandag. Hvorfor kan ikke bare alle innse det??? 

1: Og til sist : Du må høre på alle andre klage over hvor mye de hater mandag. Det er bare en stor ond sirkel. Jeg har nok med min egen smerte liksom. Hold kjeft. Jaja, nå klager jeg til dere. Suck it up. 

Skjermbilde 2015-05-11 kl. 12.29.08

 

Det er litt deilig å klage over mandag også for det får oss liksom gjennom den. Mennesker som ikke hater mandager å springer rundt som solens jævla stråler vil alltid komme med en kommentar som » Du kan ikke like jobben din om du hater mandag». Seriøst, stapp hodet i dass. Vi bruker opp endorfinene våre i helgene der vi koser oss som faen. Det sier seg selv vi kommer til å være deprimert på mandag. Det er vitenskapelig bevist , faktisk.

Denne uka er heldigvis annerledes. Vi har fridag på torsdag, noe som er latterlig deilig. Så er det 17. mai på søndag og jeg gleder meg ihjel. Vi er en hel gjeng som skal ha tidenes champagne frokost kl 09:00 før vi reiser inn til Vågen og pilser resten av dagen. Jeg har ikke feira nasjonaldagen her hjemme på 4 år så jeg gleder meg faktisk som en liten unge.

Så la oss se lyst på ting, 4 dager å komme oss gjennom så kan vi igjen ta helg og nyte livet i 2 dager.

God mandag.

x0x0 Falcon

 

Looking through old photos, i realize. DAMN GIRL, you waaaaas ugly! It’s not really my fault tho. Like now, the kids looks like supermodels. I look at my nieces and think,  » wow, there you are looking like 1 million bucks, while i should have had a paperbag over my face». Being a teenager in the early 2000s was not easy. No one had straighteners worth $200 , we had like shitty plastic thingy’s that just made things worse. There were no youtube tutorials on how to do your makeup, or contour and highlights. So you did the best you could. Which meant a REALLY THICK line of eyeliner and you’re done.  Oh well, things improved over the year. Luckily for me. Still single tho…..

Skjermbilde 2015-05-05 kl. 13.16.33 Skjermbilde 2015-05-05 kl. 13.16.53

Haha ok, so there is about nine or ten years between these photos. There is so much to say. But, yes, i had a piercing in my chin. IT WAS REALLY POPULAR OK!? Only had it for about 6 months. It was too long as well. Looked horrible. I also made a mistake by shaving my baby hairs, so for about i year i wore a headband while it was growing back out.

Skjermbilde 2015-05-05 kl. 13.26.18Skjermbilde 2015-05-05 kl. 13.28.21

Still with the headband. Awesome scarf. I remember this day. I got my braces off and i hated it. Took me like four more year before i started smiling with my teeth. I was in a really punk/rock fase aswell, so black all the way baby. Looks like i used a paintbrush under my eyes . Ps. 3 buns for 10 kr. That is really cheap.

 

Skjermbilde 2015-05-05 kl. 13.45.42 Skjermbilde 2015-05-05 kl. 13.44.31

Loving life on the left. I think a limmo suits me more. 

Saving the best for last. Got this from my friend Stian the other day. HAHAHA, i could not stop laughing. If there ever was a worse car/girl photo, id like you to show me. I think this was from 2006. The golden days. Its summer but i look like a vampire, and no, the whole vampire trend wasn’t around then.

There you go. Have to say i am glad things improved a little bit. Would hate to be a crazy cat lady at the age of 24.

Thats all folks,

xoxo Falcon

 

 

 

Ok guys. So a friend of mine told me about 9chat. Im sure a lot of you have heard about 9gag, which is like a nerdy online site where people post mainly memes and funny pictures etc. Most of you who know me , are well aware that i was once one of the hottest things on that sight. Just in case you forgot , and for all of you who don’t know, let me show you.

Me and my fabulous bff Line posted this picture.

Screen Shot 2015-05-04 at 21.31.44

And overnight it became a huge hit. Like – 35 000 likes, over 1 million views. Crazy shit. Obviously, we felt pretty fucking famous. Like i mean, thats us. On that picture. Over the course of the years its been shared and reappeared soon many times. So i guess it was not just 15 minutes of fame. People in Australia had seen this, before i moved there!! Awesome.

But that was not the point. So, my friend told be that i should try out 9chat. It’s sort of the same thing. You post pictures into different groups, and people can like,comment and they can even write to you in a chat. As most of us know 90% of the people on 9gag are probably virgins. So she said, if you ever need an egoboost, just post a picture in there.

I was like » well, I’m pretty confident already but…who doesn’t like when people say nice things». So on the group «Girls selfie», i posted this photo:

IMG_5081

And omg, i did not expect what was coming. I did think i would maybe get some likes and maybe a few people would write. BUT, not this!

IMG_4943

So this photo is from a few days ago, but in ONE day, i got over 300 likes, BUT over 130 comment to date, and over 140 people wrote to me in the chat. And boy oh boy were there some funny shit. This is the most entertaining thing i have ever done, not to mention – it totally gave me a fucking egoboost. Probably think to well of myself now. Anyways – i present to you :

The people of 9chat 

Lets kick it off with some of the comments

IMG_4936 IMG_4937 IMG_4938 IMG_4935 IMG_4932 IMG_4933

Favourites:

« I know its rude, but when i first saw your pic, that chair looked like a big dildo»

«You look stoned, but you’re still pretty»

«Lol Your smile reminds me of that guy from scrubs»

Which one????

Screen Shot 2015-05-04 at 22.22.12

 

Then the proposals

IMG_4924 IMG_4911

The WTF´s

IMG_4910 IMG_4947IMG_4939

The really polite guys

IMG_4921 IMG_4923 IMG_4927

These guys and their pickup lines

IMG_4919  IMG_4954 IMG_5083

This jokester and this really insecure guy

IMG_4953IMG_4928

This guy who tried to give a compliment, but failed. Massively.

IMG_4952

 

 

 

This guy  who just came to say hello and this other guy who has a crush

IMG_4920IMG_5082

This guy who will be a dentist. And considering how expensive dentists are, i should go for this. Right?

IMG_4912

Ok. So to wrap it up, this was like the best thing to happen, EVER. Hilarious. The messages are still coming btw. This is like the the recipe to become a narcissist i think? Oh, well. It has put a smile on my face for many days, and hopefully all of yours too.

xoxo Falcon

 

This will sometimes be a bilingual blog, like now. Because, english is fucking awesome, YEAH. 

 

We’ve all been there. Your bank account is shrinking and your down to your last few bucks. But…its 10 days til payday? How does this always happen. Well, it always happens to me at least.

I think i just enjoy myself way to much the first week, and then kind of forget that there is three more.

So anyways, im basically broke now, and its 7 days til i get paid. Girls gotta eat tho , right? With no money to shop for, it turns into a daily surprise what im having for dinner. I’ll just have to use whatever i got at home (hopefully there is always something). Get creative. Thing is, i actually think this is awesome . People tend to shop when they are hungry and therefor buy way more food than they need. You kinda go to the store and buy whatever you feel like. This contributes to massive amounts of food wastage, thousands of tons every year. Just because people buy it and then so much of it goes into cupboards and fridges never to see the light of day again.

Well, not in my kitchen. For me, this is a challenge. What can i do, with not very much food, or food you wouldn’t think could be good together. And a lot of the times this turns into new delicious recipes. Not all the time tho. Like, there is not much you can do to a pack of noodles and a potato.

So anyways, i got home today, cleaned out my fridge and this is what i got to work with:

11186242_10153180200541049_199783222_n

 

Like, im no vegetarian. But, you gotta work with what you have, and after about 20 mins of prepping this turns into:

11198531_10153180200156049_489585102_n

IT WAS ACTUALLY FUCKING DELICIOUS. The only thing that would make it better is meat. It needs some meat. Im a falcon, a born predator. I need my meats. Or fish. Salmon would have been delicious in it. Or chicken. Or spareribs.

So anyways people, im telling you. Go home, broke or not, and see what food you have. Experiment. Make something from scratch.  It might seem like a little thing, but if more people actually used the food we have, there would be one less problem in the world. And if you dont wanna do it. Then fucking bring your food to me then.

xoxo Falcon.

Ps. If you want the recipe for this, look below.

What you need: 

Pasta: – Squash, wholewheat spaghetti, red peppers, sweet potato, corn on the cob (optional) , broccoli. 

Sauce: – Creme fraiche, canned tomatoes, pesto, jalapeno cheese. 

How: 

Cook up the spaghetti. Stir fry the squash, sweet potato and red peppers on the pan. Quickly put the broccoli in cooking water, but not for long because you dont want it overcooked. 

Mix creme fraiche, 1 tbs pesto, half a can of canned tomatoes, little bit of jalapeno cheese and mix it all together. Mix in spices like pepper, salt and herbs. 

Mix spaghetti and vegetables together. Then mix in the sauce. Toss around and bam. There you go. 

Add salmon or chicken for a rockin feast. 

 

Ok. Jeg må få ut litt frustrasjon. Er det en ting jeg hater, så er det kø. Nå tenker du nok » Ja, men det er jo ingen som liker det». Nei, det skjønner jeg jo. Ingen liker kø.

MEN….. Alle er ikke like utålmodige som meg. Og jeg mener det – jeg HATER kø. Matkø, kinokø, billettkø , uteplasskø , dokø, og den verste av alle – BILKØ.

Ok la meg fortelle hva som rusket opp i denne frustrasjonen.

Etter jeg flyttet hjem fra Australia har jeg ikke hatt bil. Noe som hadde vært utenkelig for meg 3 år siden. Jeg hadde derimot blitt vant med å ikke ha det i Melbourne, så overgangen til å ikke ha bil hjemme var ganske smooth. Jeg har etterhvert blitt vant med det bilfrie livet, og siden jeg bor så sentralt merker jeg ikke så mye til det. Jeg tar toget til jobb, og det går på skinner (hehehehehe). Nesten ikke sent, tar 13 min, og jeg er inne i Stavanger. Null stress.

Her om dagen lånte jeg bilen til mor da jeg skulle inn til Stavanger på trening . Jeg timer treningen slik at jeg kan begynne kjøre hjemover kl 15:00, FØR rushen starter. NEIDA du, noen er ikke oppdatert på rushtid fronten. Tydligvis så tenker alle  » stikker litt tidligere fra jobb idag for å unngå rushen» , men DA BLIR DET JO FAEN MEG KØØØØ!

1 time fra Stavanger til Sandnes. Altså, dere som gjør dette hver dag. At dere orker. Jeg hadde klikka og kjørt inn i autovernet en dag, men toppfarten er jo på 5 km så….så hadde bare skapt mer kø. Ikke at en ulykke på e39 hadde vært noen nyhet. Det skjer jo sånn 345 ganger til dagen.

Her er forøvrig hvordan jeg ser ut når jeg sitter i kø.

Null glede. Null livsgnist. Null mening med livet.

Null glede. Null livsgnist. Null mening med livet.

Å rekke fing til en kø. Da har du det ikke mye greit.

Å rekke fing til en kø. Da har du det ikke mye greit.

 

Så når jeg kom hjem, så søkte jeg opp hvor mye av livet vi egentlig bruker på å stå i kø.

En voksen person vil ha brukt OVER 1 HELT ÅR  i kø. Er du klar over hvor mye det er? Det er et helt år som du kunne brukt på å se serier på netflix! For en deprimerende tanke.

Så utenom bilkø har vi jo alle disse andre køsituasjonene, og spesielt butikk-kø. Og her vil jeg gjerne presentere noen av kø-scenarione som suger livsgnisten utav meg.

Butikk-kø 1.

Du er på butikken. Som regel er du sulten, er gjerne litt travelt, og generelt ikke i det beste humøret fordi å handle er ikke akkurat en dag i fornøyelsesparken. Der kommer du til kassene. Det er to køer. Du tar en avgjørelse. Du velger køen til venstre fordi personen i kassa ser gjerne mer oppegående ut til å bli kvitt køen raskere. NEIDA. Ved nærmere inspeksjon ser du at Berit er under opplæring, og hun kan ikke en jævla kode for noen av grønnsakene i hodet. Berit står å klør seg i hodet » hva var nå den koden for løk nå igjen ?». Det som i virkeligheten bare er 4 minutter føles ut som et liv som blir passert i revy.

Butikk-kø 2. 

Du kommer i kassa. Kun en person foran deg. Yes. Herlig. Helt til personen forran deg har vært under sofaen å samla sammen alle forbanna kronestykker som noengang er laget i Norge og skal betale den nette sum av 236,50,- med dette. Tanker om å plukke opp brødet i korga di og dryle personen i hodet med holder deg litt opptatt mens du venter.

Butikk-kø 3.

Du havner bak godeste Lillian, som lurer på hvorfor han i kassa har slått inn kjøttkakene til 69.90 når de var annonsert til 59.90 i kundeavisa. Han i kassa er ikke helt sikker og må gå å sjekke opp i dette. Etter vår er blitt til sommer kommer han tilbake og forklarer Lillian at kjøttkakene som var annonsert var kyllingkjøttkakene fra Prior og ikke Gilde sine kjøttkaker. Lillian mener det er bare rett at hun får de til den prisen for det er en misvisende reklamering. 3 lysår senere får du kjøpe yougurten din og kan få opp blodsukkeret ditt igjen.

Butikk-kø 4.

Denne her er hinsides irriterende, men jeg skal innrømme jeg kanskje er litt hykler for jeg har vært skyldig i å gjort det samme.

Det er kun en kasse som er åpen. Og du stiller deg i denne og venter på din tur. Køen begynner bli lang. Du er heldigvis ikke lengst bak. Du har kommet et stykke frem i køen, og du ser lyset i enden av tunnellen.  Plutselig kommer en ny ansatt og åpner kasse nummer 2, men før du i det hele tatt får tenkt på å ta et skritt over til denne kassen, så har de jævlene bak deg hevet maten sin på beltet. ALTSÅ, ER DET VIRKELIG SÅNN DET FUNGERER?

La meg illustrere:

Ok. Så her står jeg fredelig å venter på min tur. Så åpneren ny kasse, og i en eller annen forskrudd verden tror de folkene bak meg at det er DE som har rett å gå dit først? Nei. NEI. NEEEI! Du kom sist, du får hjelp sist.

Ok. Så her står jeg fredelig å venter på min tur. Så åpner en ny kasse, og i en eller annen forskrudd verden tror de folkene bak meg at det er DE som har rett å gå dit først? Nei. NEI. NEEEI! Du kom sist, du får hjelp sist.

I et velfungerende samfunn, og sunn køfornuft tilsier : Den som har vært der lengst, har først rett på å få hjelp. Her er ingen født med sølvskje i munnen. Vi er likeverdige. OG JEG VAR HER FØRST!

I et velfungerende samfunn tilsier sunn køfornuft  : Den som har vært der lengst, har først rett på å få hjelp. Her er ingen født med sølvskje i munnen. Vi er likeverdige. OG JEG VAR HER FØRST!

Dette gjelder selvfølgelig ikke om jeg har dårlig tid og tilfeldigvis kom meg til den kassen før deg. Jeg får dårlig samvittighet, men i noen ytterst sjeldne tilfeller så er det » survival of the fittest» som gjelder.

Sånn. Da har jeg fått blåst litt ifra meg. Ganske deilig med blogg egentlig. Blir nesten som å ha sin egen psykolog, bare at du er din egen psykolog og du er enig med alt du selv sier og føler. Og jeg har jo alltid rett.

Utenom dette så er livet ganske fint altså. Når det å stå i kø er ett av ditt livs største bekymringer, så… kan man vel trygt si man har det ganske så godt.

Men når det er sagt…en siste tanke. Er det så JÆVLA vanskelig å slippe noen av bussen/toget FØR du selv går på !?!!! Egoistiske drittmennesker.

xoxo Falcon

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hei gamle fans og nye fans.

Noen av dere leste min tidligere blogg «Ettsjuarliv», mens noen av dere har ikke peiling på hvem jeg er eller hva jeg har skrevet før. Ikke for å skryte, men jeg var på topplista. I sånn 2 dager.

Jeg heter hvertfall Anja Marie Falch, er 24 år, og bor i Norges navel Sandnes. Ja, byen er blitt såpass stor at vi trenger ikke kalle den Stavanger lenger.

11101480_10153160791511049_826305491_n

Min tidligere blogg kan man trygt si var en «på kanten» blogg. Jeg skrev om hva enn jeg følte for, og satt ting veldig på spissen, flere ganger. Dette kunne provosere folk, noe jeg mener burde være obligatorisk for en blogger. Ikke nødvendigvis provosere for å få oppmerksomhet rundt bloggen sin slik vi vet mange av de «rosa dumme bloggerne» gjør. Jeg snakker om å provosere for å skape debatt. Provosere for å få mennesker til å tenke og føle noe, om hva som helst . Provosere mennesker til å ikke være en del av det alt for vanlige «mainstream» samfunnet vi ser idag. Der de fleste føler, mener og tenker det de fleste føler, mener og tenker.

Vi må kunne stå for noe folkens. Og om vi ikke er enige om alt, så kan vi hvertfall være enige om å være uenige. Ikke sant?

Denne bloggen vil inneholde en god dose av dette. For jeg har mye meninger, om ganske mange forskjellige ting. Og jeg vil snakke om disse tingene, og bruke et viktig virkemiddel. Humor.

Noen av tingene jeg mener noe om er ikke akkurat på agendaen til regjeringen vår. Altså, det kan godt være jeg skriver et innlegg som handler om hvor mye jeg hater mennesker som smatter, og tygger høyt. Og at jeg mener de bør straffes, på et eller annet vis.

Skjermbilde 2015-04-21 kl. 17.56.26

Det kan være jeg må få utløp for hvor mye jeg kan irritere meg over været. Det er faktisk ganske ofte. Og jeg prater nok mer om været enn en pensjonert meterolog. Det kan også være at jeg skriver om hvordan jeg tror 9/11 var en inside jobb, eller hvor forbanna jeg ble da det ble innført rushtid avgift i Rogaland. Poenget mitt her er – det vil handle om mine meninger, uviktige og viktige, morsomme og tankevekkende, satt på spissen og provoserende. Og alt med en GOD dose sarkasme.

Skjermbilde 2015-04-21 kl. 18.00.35

Hva gjør jeg utenom å skrive denne bloggen da?

Jeg jobber som tekstforfatter. Jeg får betalt for å skrive. Noe jeg er utrolig glad for. Forskjellen er at når jeg skriver på jobben så kan jeg ikke skrive det jeg vil, det er innenfor et visst tema, og en ramme, ikke sant.

Her, på Life of Falcon, ja her kan jeg skrive hva faen jeg vil. Og det – det er befriende.

Skjermbilde 2015-04-21 kl. 18.28.01

Så hva kan man forvente? Nei, si det. Jeg vet ikke helt selv jeg. På den tidligere bloggen min dreit jeg meg selv ut ganske mye. Det vil være litt av det altså, bare ikke i like stor grad. Jeg har en voksen jobb nå, og kunder. Så det vil ikke være passende å se meg i tequilafylla oppå en bar. Jo, ok. Det kommer kanskje.

11173590_10153160816066049_1179465631_n

Ps. Dette er tequilafjeset mitt.

Nei, det vil ikke komme noen «dagens outfit» bilder. I såfall er det fordi jeg har klart å hive på meg Uggs sammen med leopard joggeboksa mi som er så segen i rumpa at den går til knærne.

Det kan derimot være jeg poster matbilder. Jeg elsker å lage mat, og jeg danderer som en gud. Så det kan dere forvente.

19612_10153158204001049_6652555803080691510_n

Treningsbilder kan forekomme. Mest fordi jeg har gått fra å være en lazy fuck med biologisk alder på 40 år,  til å trenge rimeligt ofte. Men, jeg spammer Snap og Insta nok med dette så slapp av, det blir ingen fitnessblogg.

Men bare for ordens skyld – her er en selfie av meg når jeg trener. Eller på dassen før jeg skal trene. Obligatorisk på Snap hver gang man trener. Og slenger også med et bilde av meg på toppen av et fjell kalt Dalsnsuten. Her går jeg ca 10 ganger i måneden. No joke. Burde få meg jobb i turistforeningen, jeg er jo der mer enn dem.

treningsbilde

Bottom line – jeg synes jeg er jævla morsom altså, og god til å skrive (og skryte av meg selv).

12345

 

Gjør nok det mer enn jeg vil innrømme.

Så, tune in every now and then å les litt om hva som foregår i livet mitt. Til å bo i en av verdens mest kjedelige byer, klarer jeg alltid å havne ut på et eller annet eventyr. Blir kanskje ikke helt som «Life of Pi» , jeg har ikke våknet opp med en tiger på en båt, men jeg har våknet opp med noe like skummelt . Jeg er derimot flink å fortelle historier, kanskje like flink som han der inderen i i «Life of Pi».

Og om du lurer på hvorfor bloggnavnet «Life of Falcon».

Falch som er mitt etternavn betyr det samme som = Falk som er en fugl for de som ikke visste det som heter = Falcon på engelsk.

Jeg bodde i Australia i 2 år, og da traff jeg en person som kom til å bli en av mine beste venner etterhvert. Han heter egentlig James men gikk kun under navnene «Crabby», «Mudcrab» «Mud» and the list goes on. Lang historie. Han spurte meg hvertfall hva som var kallenavnet mitt i Australia, for alle har et kallenavn der. Og jeg sa da at det hadde jeg ikke. Så, han spurte et par spørsmål, fant ut av etternavnet mitt og sa « Omg, then you have to be Falcon». Skal ærlig innrømme at jeg syntes det hørtes dritfett ut. Det er en superhelt som heter det også, faktisk. Å bli spent i hodet under en rugbymatch heter også Falcon, men vi holder oss til superhelt.

superhelt

Så, da vet du det.

xoxo, Falcon