Alle elsker jo lister, eller hva? Så da lager jeg en liste.

Noen få utvalgte som leser bloggen vet nok noen av disse tingene ref: mine beste venner. Men utenom det tror jeg dette er ganske ny info for de fleste. Har på følelsen av at det kan være mange sitter igjen å tenker «omg, hun er jo helt freak» men, heller freak enn vanlig, eller? Så , let go.

1: Jeg har fobi mot tregjenstander som man må holde med hånda eller komme atti med tennene. Jeg kan for eksempel ikke kjøpe pinneis (grøss) å holde den med henda. Følelsen av det tørre treet mot fingene gir meg frysninger. Fysj. Dette gjelder også visse typer trebestikk, tresleiver og andre kjøkkengjenstander og ja, alt i tre som ikke er glatt. Dvs ikke behandlet tre.

HYYYL.

2:  Hver kveld før jeg legger meg er jeg nødt å scrolle igjennom 9gag. Det er sengerutinen, og uten å gjør det så sliter jeg med å sove. Dersom du tenker «Hva i huleste er 9gag»? Så håper jeg at vi ikke er venner i real life, eller, det er vi garantert ikke, for da hadde du hørt om 9gag nettopp pga dette bilde her :

Jepp, hun støgge fremderst der er meg, og hun støgge bak der er Line Therese Byberg. Vi føler det er helt kurrant og kalle oss nettkjendiser. Dette bilde posta vi på 9gag i typ 2012, og over natta fikk det over en halv million views og 40 000 likes. Det var bare på 1 DAG! Per dags dato har jeg ikke peiling hvor mange trillioner ganger det er blitt delt og vist og lagt ut nye steder. Noen jeg møtte i Australia hadde sett det!!! (Jeg måtte jo skryte litt). Når du søker på «when girls have sleepovers» på google er dette det første bildet de viser som forslag. HALLO? Hvor fett er det. Ganske fett.

3: Ja, som fører meg til nummer 3, ref: til nummer 2. JEG ER NETTKJENDIS.

4: Jeg har aldri vært innlagt på sykehus. For noe som helst. Det er jo sånn sett ganske utrolig med tanke at det er meg ( de som kjenner meg forstår). Jeg husker jeg hadde sååå lyst til det når jeg var liten. Min far var i en bilulykke og knuste hele albuen. Han ble liggende på sykehuset i 1 måned. Hver gang vi var der inne hadde han masse snop, og blader og chips, og alle syntes så synd på han og ga ham masse oppmerksomhet. Får man så mye godteri når man er på sykehus altså?? Jeg hadde dritlyst å brekke et eller annet, men det skjedde dessverre ikke. Neida, heldigvis.

5: Jeg var med på sangaudition. Jaja, så var det til revyen på ungdomsskolen da. Fortsatt, det at JEG prøvde meg på audition og INGEN av mine daværende venner ( vi er ikke venner lenger ) prøvde stoppe meg synes jeg er utrolig. Jeg synger som en stukket gris. Herregud, snakk om å være tonedøv. Det hele var en skikkelig pinlig seanse når jeg tenker tilbake på det. Jeg prøvde være sånn skikkelig kul, slik jeg hadde sett mange på Idol var. Nei, så, jeg kom ikke videre. Sjokk. Det som var sjokk var at jeg kom ikke med i koret engang. ALLE kom med i koret.

6: Jeg har fått 12 parkeringsbøter. Ja, jeg er ikke stolt over det. Og når banken spør hvor BSUen min er, nei da svarer jeg bare Europark. Altså, jævla parkeringsvakter. Det er aldri min feil, alltid deres!!! Jeg trodde ikke at de reglene gjaldt min grønne polo aka grønne lynet. Jeg så for meg vi var usynlige, meg og han. Noen ganger har det vært på minuttet, og da er det ekstra surt. Jeg skal derimot være ærlig å si de er alle et resultat av at jeg tror jeg faller utenfor (parkerings)loven.

7: Jeg har vært i avisa 6 ganger. At jeg er PR-kåt, det vet nok de fleste av dere, men at jeg faktisk har kommet meg i avisa så mange ganger, det visste dere kanskje ikke. 3 av gangene var i barnehagen, faktisk. Allerede da visste jeg å springe etter et kamera når jeg så et. Noe som resulterte i at mor stadig måtte frem med saksa og klippe ut lille falcon som satt på sklia, eller huska eller gjorde et eller annet. De andre var i voksen-ish alder. Et var på fremsiden av Stavanger Aftenblad i Bikini. De spådde en fremtid på cover av FHM allerede da. Neida. Men se her er bildet som var på fremsia:

Hahaha, sexy and i know it. Dette henger rammet inn hos Farfar. Så stolt av bikinifitness-falcon. 

8: Jeg blir super sympatisk og hjelpsom i fylla, og når jeg bodde i Melbourne ville jeg hjelpe alle som ikke kanskje hadde det så bra. Det resulterte i at jeg en gang prøvde få en hjemløs fyr til å flytte inn på sofaen hos meg, og de to jentene jeg bodde med. De var ikke med meg når jeg fant ut av dette, bare så det er sagt. Jeg foreslo det for ham, og han takket fint nei. Jeg tenkte han bare var flau og ikke tårte si ja, så jeg sa til ham » Hør, jeg skal bare inn på denne nattklubben og feste litt, så når jeg kommer ut igjen så stikker vi på Macdonals og så reiser vi HJEM». Når jeg kom ut 2 timer senere var han borte. Avvist av en hjemløs. Hva faen? Var kanskje bare bra det, jeg lurer jo på hva jentene jeg bodde med hadde sagt når de sto opp og gikk ut i stua om morgenen, og en 120 kilo hjemløs kar lå der. HEHE. Forklaringsproblem. Jeg lovte visst også en stripper som heter Mercedes at hun kunne flytte inn til oss. Dagen derpå hadde jeg glemt dette her, og da Mercedes ringte meg ble jeg mildt sagt satt ut. Hun ble flau selv da hun merka jeg ikke var helt med, så hun la på. Flaks.

Vel, der har du litt nye ting om meg som du kanskje ikke visste. Litt freak ser jeg, men sjarmerende allikevel? Jeg velger å tro det.

Hva er dine ting som kanskje ikke noen vet? Kommenter under da vel :D

LATERS!

Hei, og god mandag.

Idag har jeg halvveis hjemmekontor, halveis fri, hvertfall frem til jeg skal på Dick & Daisy klokka 15:00.

Deilig med en rolig morgen, med god tid til frokost og en kopp ( eller fem ) med kaffe. Laget knekkebrød igår og fikk testa de ut idag, og de var kjempegode.

Idag ville jeg skrive litt om min siste hobby/tidsfordriv. Falcons food. Jeg opprettet som noen av dere vet en instagramkonto noen uker siden som er ene og alene dedikert til matlagingen min. Jeg la allerede ganske mye mat ut på min personlige instagram konto, men tenkte så langt at dersom jeg noen gang skal bli superinstagramkjendiskokk så må jeg hvertfall ha min egen foodgram.

Jeg er litt usikker på når mat ble en så stor lidenskap. Jeg har likt å lage mat lenge, helt fra barneskolen av. Da bestemte jeg og en venninne at vi skulle starte et gatekjøkken når vi ble store. Det ble ikke helt sånn. Jeg tror ikke jeg hadde trivdes som kokk pga de lange arbeidstidenene og sene vakter, men å ha det som en hobby passer meg kjempefint.

Da jeg ble interessert i trening ble jeg naturligvis mer interessert i sunnere mat også. Jeg utforsket masse oppskrifter, spesielt da oppskrifter på vanlig mat som lasagne, pizza, pasta, men laget på en sunnere måte. Jeg fant ut at det finnes alltid et sunnere alternativ, og det er like enkelt også. Jeg elsker å lage god, sunn og appetittelig mat. Å dandere på tallerken er halve gleden. Mat skal både smake godt, og se godt ut.

Det finnes millionervis av bilder på instagram, og det finnes tusentals av foodgrammere, kjente kokker og hobbykokker som har kontoer med tusenvis av followers. Jeg har 161, til nå. Jeg gjør det ikke for å få følgere, jeg gjør det for jeg synes det er kjempekjekt. Jeg storkoser meg med å lage mat, og forhåpentligvis være en inspirasjon på kjøkkenet til noen.

Hvis du er interessert i å se hva jeg lager, og i oppskriftene, så ta å følg meg på instagram falcons_food. Da blir jeg kjempeglad :D

Her er noen av tingene jeg har laget så langt :)

Ha en fortsatt strålende mandag.

xoxo Falcon

Dette innlegget er inspirert av en rekke ting. Bildet alle snakker om, en venninne sin blogg som plutselig provoserte tusentalls mennesker, og min egen uvitenhet. 

Vi bryr oss mye vi mennesker. Vi bryr oss om hvordan vi tar oss ut, vi bryr oss om de ekstra kiloene vi har på kroppen, vi bryr oss hvilke klær vi har på oss. Vi bryr oss om penger. Tjener vi nok? Tjener vi for lite? Hvor mye tjener jeg i forhold til andre? Vi bryr oss hvilket filter vi skal ta på instagram, eller hvilket profilbilde vi skal bytte til. Vil det få nok likes? Er det fint nok? Vi bryr oss om hva andre mener om oss, og vi mener masse om andre. Vi bryr oss om hva folk bryr seg om, og vi bryr oss masse om noen ikke bryr seg om det samme som oss.

Vi bryr oss om veldig masse, men bryr vi oss om rett ting? Det er spørsmålet.

Jeg for min egen del kan si nei. Jeg gjør ikke det. Jeg har ikke brydd meg nok om krigen i Syria og flyktningene, jeg har ikke brydd meg nok om hungernøden rundt om i verden, jeg har ikke brydd meg nok om global oppvarming. Jeg har ikke brydd meg nok om mye viktige ting, for jeg har hatt nok med å bry meg om meg selv.

Jeg er født i et av de beste landene i verden. Jeg har vokst opp og fått alt jeg kunne drømme om. Jeg manglet aldri noe. Få ganger har jeg sett elendighet ordentlig med mine egne øyne, og de gangene jeg har det så har det vært lettere å lukke dem. Hvorfor? Vel, det fikk meg vel til å føle meg selv bedre ved å stenge det ute. «Hva kan jeg gjøre uansett ?» er nok en vanlig tanke hos mange. Det er jo helt feil tankemåte, for JEG kan gjøre masse. Du kan ikke hjelpe alle, men du kan hjelpe noen, og er ikke det bedre enn ingenting?

Problemet våres er at mye av elendigheten er så virkelighetsfjernt for oss . Vi klarer ikke ta inn over oss at dette faktisk skjer, akkurat nå, mens vi sitter her i verdens mest fredelige land. Mennesker som blir drept, drukner, de blir voldtatt, de er på flykt fra hjemmene sine. Det er ikke til å forstå hvor mye elendighet som er der ute i verden, men å prøve å forstå, det må vi prøve på.

Så kom dette bildet. Bildet alle snakker om. For mange var dette en oppvekker. Et bevis på hva som faktisk skjer med disse stakkars flyktningene, disse stakkars menneskenene. Et bevis på at mens vi sitter å diskuterer om vi bør ta inn 8000 eller ikke, så har mest sannsynlig 8000 allerede dødd. Bildet viste den stygge sannheten. En sannhet vi alle har visst om, men vi har kanskje ikke klart å visualisere det. Det klarte jammen denne lille gutten. De sier at bilder kan forandre verden, og jeg tror dette vil være et av dem som er med å gjør nettopp det. Jeg tror ikke at folk ikke brydde seg før, vi var bare så veldig opptatt med å bry oss om feil ting. For opptatt til å se at lille Aylan trengte hjelp. For opptatt med å ha det for bra, rett og slett.

Nyhetene om dagen er vanskelig å se. Vanskelig å se, for du føler deg uvel.  Jeg burde føle meg uvel. Jeg burde få dårlig samvittighet. Ikke for at jeg har det bra, men fordi jeg ikke har innsett før nå hvor ufattelig urettferdig og helt enkelt for jævlig situasjon disse stakkars menneskene er i. Jeg har kanskje ikke villet innsett det, for det er mye lettere. Ignorance is bliss, sier de. Det er sant. En av flyktningene som satt fast i Ungarn sammen med to barn og kona si sa på nyhetene  » Jeg ber dere. Jeg vil ikke være her, jeg vil helst være hjemme. Vi har bare ikke noe valg. Vær så grei å forstå at vi ikke har et valg. Hjelp oss».

Fyfaen altså. Vi er så jævlig heldige at det er ikke til å tro. Kontrastene er uvirkelige. Her sitter jeg i stua mi, med knekkebrød i ovnen, og blogger om dette. Bare det, er sykt. Jeg er glad dette bildet kom frem. Jeg er glad folk våknet opp, meg selv inkludert. Det fikk meg til å engasjere meg. Til å bry meg, om rett ting. Til å ville hjelpe, ikke bare være en tilskuer som lukker øynene når ting blir litt ubehagelig.

Det måtte et bilde av dødt barn til, og den eneste trøsten i det hele er at lille Aylans liv gikk ikke tapt forgjeves. Han gjorde en forskjell. En stor forskjell.

Anja.

Ja, sånn helt ærlig. Fuck dietter. Jeg vil først og fremst bare få påpeke at jeg er ikke ernæringsfysiolog, ingen ekspert på dette området, men det jeg har, det er en god dose av sunn jævla fornuft.  Den har jeg ikke alltid hatt, dessverre. Jeg har selv vært en del av dette diett infernoet. La meg fortelle deg om min siste diettopplevelse, og hvorfor jeg etter det fikk øynene opp og innså at dette er bare noe tull. 

Jeg hadde flyttet til Australia 4 måneder siden. Det var rundt november, og det vil si sommertid i Melbourne.  Før jeg flytta hadde jeg gått ned ganske mange kilo ved å trene og spise sunt. Men etter 4 måneder med ny by, mye drikke og alt for god mat, så følte jeg at de kiloene var tilbake. Jeg var utålmodig. De måtte vekk, og det kjapt! Jeg søkte litt rundt forbi i den jungelen vi kaller nettet, og jeg fant masse. Haugevis, tusenvis av dietter og råd for raskt vektnedgang. Hvordan skulle man velge en? Det ble til jeg fant en inne på fitnessbloggen. PSMF – protein sparende modifisert faste. Ja, ordet faste burde skremt meg vekk, men nei. Jeg var stålbestemt på å gå ned i vekt, kjapt som faen. Så jeg dreit i alle advarslene som til og med sto på siden :

Tungtveiende årsaker bør legges til grunn

Selv om PSMF er et sunnere alternativ enn ulike suppedietter, ekstreme fastedietter og andre dietter med tilsvarende stort underskudd i energi, er dietten likevel å betrakte som usunn. Det lave energiinntaket og det store energiunderskuddet vil kunne føre til en mental så vel som fysisk ubalanse. Nettopp derfor bør det ligge tungtveiende årsaker til grunn for å vurdere dietten.

Les artikkelen grundig. Forstå at dietten ikke er for normalvektige som vil komme i bedre form eller skrape av siste rest av fett. Så fremt det ikke finnes medisinske årsaker, overvekt eller en høy fettprosent, bør du styre unna.

Utelukket for de aller fleste

PSMF passer på langt nær for alle – og er først og fremst en hurtigdiett for de vil komme seg i form på kort tid, fordi de enten skal gifte seg, eller må slanke seg på grunn av sykelig overvekt. 

Det beste resultatet – i form av en flottere kropp vil du få av en endring i livsstil og et kosthold som i større grad dekker kroppens behov.

Jaja, masmasmas. Gi meg ei liste over hva jeg kan spise så jeg kan få gang tenkte jeg.

Basicly skal man spise kjøtt med lite fett og masse proteiner, man skal spise masse grønnsaker men ikke med for mye karbohydrater og man må få i seg omega 3.

Så jeg gikk å handlet inn masse kylling, svin, og kenguru ( ja de er søte men det er nesten ingenting fett i det, masse protein og det er billig, sorry). Av grønnsaker var det blomkål, brokkoli, asparages, paprika, løk. Så fikk vi spise cottage cheese som mellommåltid.

Dietten er altså 4 måltid til dagen, 1 er mellommåltid. Du skal spise med 3 timers mellomrom som regel. Du kan ikke steke kjøttet i smør eller noe, og ingen saus til. Kjøtt og grønnsaker/Salat, 3 ganger til dagen med andre ord. Til og med til frokost.

Første dagen var heilt jævlig. Jeg hadde ingenting energi, følte meg uvel og lå for det meste i senga. Dette ble jeg advart kunne skje, for kroppen tilpasser seg til det lave energiinntaket. Dag 2 og 3 var alt mye bedre. Plutselig følte jeg meg kjempepigg. Magen føltes til og med litt flatere, og alt var fryd og gammen. Her er noen eksempler på det jeg spiste:

Gikk jeg ned noe lurer du sikkert på? OM jeg gjorde. Da jeg kom til dag 11 hadde jeg gått ned 4-5 kilo. Som du sikkert tenker nå om du har litt sunn fornuft, så skjønner du også at dette er IKKE bra. Brydde jeg meg om det da? Nei, ikke faen. Jeg følte meg jo så skinny. Fikk masse komplimenter og kommentarer på hvor bra jeg så ut. Jeg var dritfornøyd. Helt til jeg nesten kollapset på jobb den ene dagen. Jeg ble så uvel, svimmel og tanken på å spise en til boks med kyllingfilet og salat gjorde at jeg nesten spydde. Kroppen sa ifra. Den hadde fått nok. Den trengte mat. Skikkelig mat. Energi, for faen.  Du er i så underskudd av energi med denne dietten at det er usunt, som artikkelen også påpekte.

Og så sprakk jeg. Skikkelig. Etter 11 dager uten skikkelig carbs, uten fett , uten sukker så crava kroppen ALT! Jeg havnet ut på byen, og spiste sikkert tre måltid bare på byen. Nachos med ost, hamburger, masse øl, cider. Å herregud, det var så deilig. Jeg var i lykkerus. Og dagene etter så prøvde kroppen fortsatt å fylle på lagrene, og jeg kødder ikke med dette neste jeg sier nå. På søndagen, så spiste jeg et helt loffbrød med peanøttsmør og syltetøy. Jeg klarte ikke begrense meg. Det var helt sjukt, faktisk. Så hentet jeg meg litt inn. Problemet nå var at alt som jeg kunne spise før og likte, som grønnsaker, kyllingfilet og salat, orka jeg ikke tanken på. Et annet problem når du går ned så fort, er at du legger det jævlig fort på deg igjen. I mitt tilfelle, la jeg på meg mer enn jeg veide da jeg startet. Jeg husker en av de siste dagene så var jeg på en butikk og prøvde en bikini, så plutselig så jeg meg i speilet å tenkte » hvor faen er puppene mine?». De var gone. Da ble jeg skremt. Jeg begynte selvsagt å spise igjen for å få litt pupper , men det la seg jo overalt. Når desember kom som er høysommer i Australia, så veide jeg mer enn noen gang. Jeg følte meg skikkelig ukomfortabel, og man kan trygt si at dietten slo helt feil.

Vet dere hvorfor? Fordi, de kiloene har man ikke lagt på seg over natta, så hvorfor i helvette skulle de forsvinne på den måten? Vektnedgang er en forandring i kosthold og livstil som man gjør med en god dose sunn fornuft . Du må gjøre det på den måten, for det finnes ingen snarvei til vektnedgang. Det må folk forstå. Ja, du kan gå ned masse på lavkarbo. Men skal du gå på lavkarbo resten av livet da? Hva skjer når du slutter? Jo det kan jeg fortelle deg, du legger på deg. YoYo-dieting heter det. Det samme gjelder alle jævla dietter, etter min mening.

Det jeg kan si med absolutt sikkerhet er dette: Det eneste som funker som en langvarig løsning, er et sunt og variert kosthold med regelmessig fysisk aktivitet. Det finnes ingen quick fix som varer. Du ble ikke feit over natta.

Enkel matte: Du må forbrenne mer energi enn du inntar. Enkelt og greit. Hvorfor sikte etter sommerkroppen? Hva med helårskroppen? Det er mitt mål. Jeg vil ha et kosthold og en treningsrutine som jeg kan holde hele året rundt, ikke bare noen måneder i året. Ting tar tid, du må jobbe hardt. Men vet du hva? Det lønner seg. Det kan jeg skrive under på. Jeg trente raua av meg i 4 måneder, jeg spiste fornuftig og jeg så resultater. Nå har jeg ligget på latsiden i sommer, men det er bare å snu om på mentaliteten, komme inn i rytmen igjen, å starte det harde arbeidet igjen. Uten Atkins, uten suppedietter, uten lavkarbo. Det er ikke så vanskelig. Horn med ost og skinke hver dag, eller knekkebrød med kyllingfilet? Hva tenker du er best? Ja, nettopp. Små grep som blir holdt over lengre tid, gir store resultater. Believe me.

Det finnes ingen snarveier til vektnedgang. Jo fortere folk innser det, jo bedre.

Så, bruk hodet når det kommer til hva du putter i kjeften, og kom deg på trening.

Det er tungt, og mange ganger jævlig, men det er det eneste som funker.

xoxo Motivational Falcon

Heisann og hjertelig god mandag.

Igår var en stor dag, hvertfall for Sandra Vivi Andersen som hadde bursdag. Min beste venninne gjennom 11 år nå, som for tiden har valgt å bosette seg i Bangkok. Når man bor langt vekke fra hjemme, er det helt normalt å få hjemlengsel av og til. Spesielt på dager som bursdagen da man er rundt kjente og kjære hele dagen. Jeg visste Sandra hadde kjent litt på dette, så jeg ville gjøre noe for å muntre henne opp. Så jeg bestemte meg for å ta henne med til Sandnes gjennom en film. Tour dé Sandnes heter filmen, og personlig synes jeg den ble ganske bra! Her stikker vi basicly innom alle favorittstedene til Sandra, i Sandnes.

Feedback fra Sandra selv er at hun ble kjempeglad, og » it made my day». Og det varmer mitt hjerte <3 Mission accomplished.

Så, la meg ta deg med til byen min, byen min.

Hallais bloggen.

For en sommer det har vært. Eller ikke. Solen har vært fraværende for det meste, og det har vært minimalt med tanning på strand og terrasser rundt om i landet. Jeg personlig føler meg mer vel når jeg har litt brunfarge, og siden jeg bor på nordpolen så må jeg nesten ty til andre hjelpemidler enn sola for å få en sommerbrun farge. Ja, jeg snakker om Brun og Blid. Oljekrisen tar ingen ende i her i landet, men for noen så er det bedre tider. Brun og Blid sin omsetning må ha steget til værs i sommer, og aldri før har nok pågangen vært så stor. Jeg følte det omtrent var køer utfor noen ganger. Dette er jo fordi vi nordmenn, om ikke vi skal på ferie eller får oppleve sommer, så vil vi hvertfall se ut som vi har vært på ferie.

Vi mennesker har godt av litt D-vitaminer, og greit nok, bor man i Australia er kanskje ikke solarium det lureste. Vi derimot bor i en evig hule av mørke, vi kan unne oss litt Brun og Blid tid.

Tross alt, se forskjellen :

Før solarium                                                        Etter solarium 

Brunt flesk er finere enn hvitt flesk, sier hvertfall jeg.

Det er allikevell viktig å ikke overdrive. For mye sol, uansett om det er naturlig eller solarium er ikke bra. Så sol deg med måte. Noen ser jo ut som oompa loompaer så mye sol de tar, oransje flesk er IKKE finere enn hvitt flesk.

Jeg har uansett vært å heldig å fått et Brun og Blid solkort gjennom bloggen, så nå kan jegslappe av og nyte denne bruningsbehandlingen noen uker fremover til jeg reiser til Marbella den 21 september !!! Nekter møte opp der som The Grudge. Gleder meg til å oppleve strand og sollivet en siste uke før høsten og vinteren kommer luskende igjen.

Ha en fantastisk mandag.

xoxo Falcon

Her om dagen satt jeg og Jarle hjemme hos broren min på Hana sammen med tantungen min på 16 år, Emilie. Plustelig sier hun til oss, » Venninna mi sier dere er så jævli goals». Goals?  sier jeg. Hva er det liksom?

Bevis på at vi er GOALS

«Goals lizzom. Relationship goals».   Da følte jeg meg litt granny. Klarer tydligvis ikke henge med på hvilken terminologi kidza bruker. Uansett så har jeg jo fått med meg uttrykket Relationsship Goals er. Instagram florerer jo over med #relationshipgoals. Jeg måtte jo spør om begrunnelsen til dette her. Vi hadde jo aldri truffet venninna engang. Hvordan blir man «Goals» liksom? Nei hun sa bare hun hadde vist bilder og fortalt om oss. Jeg følte ikke dette var en god nok forklaring, så jeg har gått til instagram for å finne ut HVA som faktisk blir sett på som Relationship goals. For tydligvis finnes det en fasit. Alle er jo like, ikke sant.  Hold dere fast, her skal vi virkelig gjennom mye kleint.

The list 

Dette bildet var tagget med #relationshipgoal. Ok. Jeg har veldig mye jeg kan si om dette her, men jeg tar ut et par utvalgte.

 *stand out in the rain with me. Hvorfor et det et jævla goal? Jeg hater å bli våt. Jeg blir sur, gretten, og ser ut så en blaut katt. Jeg vet at i Hollywood filmverden er det dritromantisk å stå å kysse i regnet, men….det skjer bare ikke i real life. Vi er forresten ikke 17 år lenger å må få typen til å følge deg til busstoppet mens det høljer ned.

*let me sing along to the radio. Helt fram til idag så har jeg gått å trodd at dette var en fri verden å jeg kunne gjøre som jeg ville? Men tydligvis, er dette et mål å få lov å synge til radioen. En ting kan jeg si, Jarle burde faktisk forby meg å synge til radioen. Nettopp fordi jeg høres ut som en døv stukket gris når jeg synger. Men hadde han vært sånn » du kan synge så mye du vil til radioen«, så hadde jeg sagt » did i ask for you permission, bitch«. ( Håper han ikke leser dette) .

*watch movies with me on lazy days . Ok , denne nailer vi som faen. For jeg føler ikke vi gjør stort annet enn å ligge på sofaen å glo på tven. Goal = check.

*shut me up with kisses . Helt ærlig hadde jeg blitt mest forbanna. Midt i en krangel der også lener han seg inn å kysser meg, mest sannsynlig bommer, og skader oss begge. Igjen, Hollywood klisje. Jævlig uorginalt.

*love me back. Hahahaha, denne liker jeg. Jeg trodde at det å elske hverandre er en forutsetning for at dere i det hele tatt kan ha Relationship Goals? » Vi er så jævlig goals fordi han elsker meg». Latterlig.

Lifting is love 

Javell. Her har dere det folkens. Hemmeligheten for å kvalifisere som «Goals» er at typen din kan løfte deg. Da har dere nok et perfekt forhold. Fuck god kommunikasjon, at dere har det morsomt sammen, forståelse for hverandre osv. Så lenge har er sterk nok til å løfte deg, og ta et jævlig kleint selvutløser bilde så er dere i mål. Noen klarer det bedre enn andre her ser du. Ref. bilde vs bilde 5. Bilde 5 karen holder på å knekke.

Its all about the hands. 

Quick guide to being «Goals». Steg 1: Ta kjæresten din sin hånd. 2: Ta et bilde, bruk gjerne props ( klokke, armbånd, blomster, dama di sin rumpe), putt det på insta med et fett filter og #relationshipgoals. Snap fungerer også. BOOM. Så enkelt er det.

The PDA (Public display of affection fitness edition, the superawkward mirrorselfie and the WTF

Alle disse er kjempegode kandidater til «Goals». Altså, hvem står ikke på treningsapparater å kliner, mens typen flekser så mye at det er godt mulig han driter på seg. Har ikke folk skjønt at klinings på trening er jæævlig kleint?? PDA folkens, det er ikke greit. Unntak av når man har promille for da kan man ikke styre seg. Eller et lite nuss. Men på gymmen? Tenk på den stakkaren som står å venter i kø på apparatet. Slutt.

Selfie i spelet. Hvem kan ikke få til det liksom? Hvordan kan dette være et goal? Alle par kysser, og alle kan ta et jævla bilde i et speil? Jeg tror de som mener dette er goal, er nok de som er så grimme de aldri kommer til å få seg en partner så bare tanker på å kunne ta et bilde i et speil med noen andre enn seg selv er et goal. I såfall er det greit.

Den siste der. Hva faen liksom? Skulle jeg hatt et goal her så hadde det vært å kunne ta en handstand i det hele tatt. Ikke kravle meg opp inntil veggen for å kline? Hvordan kan det i det hele tatt være nice? Ikke var det sexy heller, men det er nok det de har prøvd på. Relationship fail, sier jeg.

Aint nobody got time for that vs så jævla kleint

Har ikke annet å si enn at jeg spyr.

Nei, for å oppsummere dette her. Greit nok vi er «Goals» i noen sine øyne. Men jeg vil faen ikke være noe Instagram Relationship Goals. Ø. Det er det kleineste jeg har sitt. Alle par er ulike, og alle har nok sin egen oppfattning av Goals.

Men igjen, litt kult at vi er Goals. #winning.

God fredag.

Hilsen Goals Falcon.

Heisann bloggen.

Idag har jeg vært på yoga, faktisk. Har lenge vurdert å teste det ut skikkelig fordi så mange skryter av det. I tillegg er jeg stiv som en pinne. Jeg setter meg ned på bakken for å knytte skoene liksom. Å mister jeg noe på bakken så føles det nesten ut som jeg må bestige Mount Everest for å bøye meg ned.

Jeg har prøvd yoga en annen gang. Det var i Australia, dagen derpå faktisk. Vi hadde vært ute på en fest nede i en surfeby. Meg, venninna mi Sandra Vivi ( Hun har en nice blogg om livet i Bangkok der hun bor, les her http://sandravivi.com ) ,og en gjeng australske venner. Han ene er skuespiller og holder vanligvis til i Hollywood. Har spilt i en del filmer, dere har kanskje sett ham, Nathan Phillips. Hallo, han spilte hovedrollen i Snakes on a plane sammen med Samuel L. Jackson. Mye mulig filmen ødela karrieren hans, men forsatt dritkul. Wolf creek er han i også, og spiller i den amerikanske versjonen av Broen. Uansett, etter 12 år i USA har han blitt som de fleste skuespillere, ganske spirituell, han tror på at krystaller kan heale osv, og bruker fraser som » finn din indre enhjørning og reis til stjernene» osv. Veldig festelig kul type. Det å være spirituell over gjennomsnittet henger sammen med å være yogainstruktør, også. Så han skulle ha en dagen derpå yoga session for oss hjemme hos foreldrene hans i Torquay, Australia.

Vi møtte da opp en ganske bakfull gjeng, og jeg kan si det sånn. Nummer 1 , ikke ha på skjørt når du skal drive med Yoga. Kan bli ganske pinlig dersom du har noen bak deg med tanke på den der upright doggy stillingen eller hva den henter ( jeg lærer fortsatt ). Nummer 2, kan være greit å ikke gjøre det med en type som sier ting som » breathe in and release your inner moonlight, push it out through your mouth». Altså, i bakrus humør var dette hysterisk så jeg fikk hvertfall trent magemusklene. I tillegg sto kompisen min forran meg med en ganske kort shorts å drev på med disse ulike stillingene. Hjelpe meg, underholdenes var det hvertfall. I tillegg joina faren hans i slutten og han var jo dødspro med headstand og alt. Da følte jeg meg gammel, faktisk. Her er et bilde av Nathan i scorpion pose og faren hans.

Jeg følte derimot ikke at dette kunne kvalifiseres som en ordentlig Yoga time. Så idag var jeg og Line med Anne Marie på Yoga. Hun lokket oss med ved å si vi skulle få mat etterpå, og matvrak som vi er kunne vi ikke si nei. Anne Marie er en fab kokk.

Vi grudde oss jo en del med tanke på leddene våres er stivere enn stål , og kan nok sammenlignes med en usprek 70 åring. Men det er vel nettopp drfor du faktisk starter med Yoga?

Uansett, så kom vi der, og heldigvis var det en slik uttøyningstime, så vi slapp noe hardcore yogaexpert greier. Noe som passet oss bra. Jeg personlig er veldig dårlig å koordinere kroppsdelene mine når jeg skal etterligne noen. Så det var en del ganger det gikk slik som dette:

Hun dama var borte hos meg ganske manger ganger å omplasserte kroppsdelene mine der de egenlig skulle være,men hallo, jeg er jo nybegynner.

I starten lå vi bare på ei matte med et teppe på oss å skulle slappe av. Chill nok det. Eneste som er drit er at jeg er sånn type som begynner å le i sånn påtvingde rolige settinger. Så lå vi der, og ei gammal røy pusta så tungt det hørtes ut som hun snorka. Så jeg så jo for meg at en av disse gamlingene tok middagsluren borti hjørnet der. Da måtte jeg klype meg ganske hardt i armen for å ikke le. Så hadde jeg jo sjuar-Line ved siden av meg som var humor i seg selv, men jeg klarte holde maska ganske straight.

Alt i alt var det ganske digg. Følte jeg fikk stretcha skikkelig ut, og jeg sugte ikke så mye som jeg trodde. Som Line sa, på den ene svanestillingen eller hva den heter så tok jeg meg riktig så godt ut med den lange halsen. Jeg skulle ønske jeg kunne vise dere mer bilder fra selve timen, men jeg tror ikke det er helt innafor å begynne å snapchatte mens du gjør dette greiene. Det har vel motsatt effekt med tanke på du skal meditere og koble ut. Jeg tok noen bilder før da, så here you go. Ser pro ut på namaste bildet synes jeg.

Eneste som er drit er jo at det koster en fot og en arm. Så planen til meg og Line er bare å reise rundt til alle Yogaplasser å få prøvetimer. Fra Egersund til Randaberg, så til slutt er vi pro nok til å bare gjøre det hjemme om så var. God ide? Yes. Exploit the system. Neida, vi skal ikke det. Joda. Neida.

Men nå er det leggetid, helt utslitt etter alle disse swan, kid og doggy poses.

Så, namasté kjære lesere.

PS. Booking av Yoga timer med Falcon kommer snart.

Heisann, og god blåmandag til dere alle.

For min del så er denne mandagen enda blåere enn vanlig. Mye med tanke på den fantastiske dagen vi hadde her igår, og generelt hele uka.

Som om det ikke har vært fælt nok å bo her til lands i sommer  , så bare for å minne oss på hvor fint det kunne vært og var i fjor, så får vi en helt sykt fin sommeruke, toppet av med den varmeste dagen i hele sommer. RETT FØR HØSTFERIEN. Ja, nesten da. Det er faktisk september neste uke.

Indian Summer kaller de det. Det er en periode med varmt vært som oppstår utenom sesongen. Strengt tatt tror jeg det gjelder om det skjer i september eller senere men samma det.

Jeg mener ikke å klage, altså. Det var helt fantastisk å kjenne sol på kroppen, drikke kaldt pils i sommersteken og faktisk ta mitt første bad her i Norge i år.  Men det irriterer meg litt også. Sånn burde det jo strengt tatt vært i hele sommer? Men nei,vi har laffa rundt støvler og poncho i hele jævla sommer.

Jaja, nok pessimisme fra meg. Vi gjorde det meste utav dagen. Grilla, spilte volleyball, tjuvlånte båter og bada. Her er et lite bildedryss fra kanskje den siste sommerdagen i 2015.

  Luftakrobatikk  

Liten perle ute på Horve ungdomssenter. Fantastisk.

Jeg vet dette var igår, men det føles ut som en evighet siden her jeg sitter på kontoret. #blåmandagoveralleblåmandager

Takk for denne gang, sommer. Alt i alt har det vært en fantastisk sommer, og jeg tar med meg minner for livet. Fra Spaniaturer til Tomorrowland, sydendrinker på Palmesus og utepils på «Bevvå» i Stavanger.  Jeg er så heldig og er omringet av fantastiske venner , og da betyr det ikke så mye hva vi gjør, eller hvor vi er, det blir bra uansett.

xoxo Falcon

Bare jeg som føler at helgene går over så fort? Er jo allerede tirsdag. I går var jeg skikkelig sliten, så jeg orka ikke oppdatere noe blogg. Søndag og mandag burde BEGGE vært fridager spør du meg.

Har hatt en helt konge helg. På fredag så var jeg ute hos søstera mi og grillet og chilla. Som nevnt tidligere var dette min første frihelg på lenge, og det var så DIGG å vite at jeg hadde fri på lørdag.

ELSKER grillmat. Hater at jeg bor i Norge der vi får brukt den kanskje 3 ganger i året.

På lørdagsmorgen hentet jeg Nikolai, min 3,5 år gamle nevø. Han er dritkul. Jeg er ikke så fan av unger sånn generelt, men de kidsa ( 8 av dem nå, 1 på vei) jeg er tante til, de elsker jeg. De er jo kule for de har samme genene som meg, ikke sant. + jeg må jo egenlig like dem. Rundt juletider liker jeg dem ikke så godt. Aner dere hvor dyrt det er med 8 tantunger, og jeg er liksom voksen nå og må kjøpe voksengaver? Holder plutselig ikke med ei sjokoladeplate. Faen altså. Jaja, uansett. Så vi dro først å spiste litt softis, så reiste vi i sandvedparken for å mate endene. For å være ærlig så mata vi oss selv mer. Jeg handla brødet i butikken rett før, og ferskt brød er jo så godt. Ups. Jaja, var veldig koselig med litt kvalitetstid med denne lille pjokken.

Så på kvelden var vi klar for innflyttningsfest hos Kine og Malin + litt bursdagsfeiring av Kine.

Så reiste vi til Sandnes City etterpå, og for å være helt ærlig så kan jeg ikke legge noen av bildene jeg tok der ut på bloggen. For dere heldige som har meg på snapchat, dere vet hva det går i. Dere andre, bare for å vise dere hvor «ille» det var.

Dette var bare noen få av de tilbakemeldingene jeg fikk, haha. Heldigvis er det alltid vennene mine som blir filma siden jeg er bak kamera, flaks. For å si det slik, Sandnes er egenlig dritkjedelig å gå ut i, men det er hva du gjør det til selv. Å for å si det slik, vår gjeng vet virkelig hvordan vi skal gjøre oss lagt merke til. Vaktene springer mer på en kveld enn de gjør hele måneden når vi er det. Jeg tror jeg gikk med konstant latterkrampe hele lørdagen. God kveld med den beste gjengen <3

Men, den er over. Og nå er det jobb igjen. Jeg må faktisk stikke før jeg kommer for sent. Idag er det meldt deilig vær ute, så tenker fyre opp grillen senere med et par obligatoriske pils.

Ha en fantastisk tirsdag alle sammen.

XOXO Falcon