Sykt deprimerende tittel, og innhold likeså. Plutselig kom høsten med anmarsj inn over oss. Sommeren tok sitt siste pust i helgen, og vi sitter igjen med denne gjennomtrengende følelsen av savn….og kulde. Sommeren er over gitt, ingen tvil om det. Jeg har allerede sett høstens første Uggs /2XU kombinasjon *grøss*. Parkasene med pels er igjen å skue, og ACNE skjerfene henger rundt halsene til samtlige jenter mellom 15-25. Det er høst gitt.

Morgenen starter med en tåre i øyenkroken når alarmen ringer, og man prøver å bekjempe trangen til å trykke på snooze. Noe man såklart ikke får til. Til slutt drar man seg motvillig ut av senga, i en bitende kulde og en mørke som kunne oppslukt den mest positive sjel. Man går inn på badet, tar et raskt skikk på den zombielignende personen i speilbildet, og sukker for seg selv mens man allerede ser frem til å legge seg.

Dersom du er sånn som meg så er dine prioriteringer slik som dette

12086948_10153547273366049_1878952218_n

Så man har selvsagt dårlig tid. Så man rekker sprute litt vann i fjeset, for å så røske med seg noen tørre skriver fra sist ukes kneippbrød, før man går ut i mørket.

Hvem er det som påstår høsten er en deilig tid? De bor tydeligvis ikke på sørvest-landet. Det første som møter deg er mørke og kulde. Ikke nok med det – så får du sidelengs regn piskende inn i trynet sammen med en jævlig vind.

Screen Shot 2015-10-08 at 19.15.04

Jada, finnes ikke dårlig vær, kun dårlige klær? Fuck alle som sier det. Ikke alle kan springe rundt med finlandshetter heller. Det er en grunn til at jeg må gå med hodeplagg fra oktober til april – nettopp fordi jeg ser ut som et vandrene fugleskremsel med det lange håret mitt flagrende i vindet. Og gud forby om jeg var så dum å tok på meg lipgloss eller lignende. Da har jeg hår på leppene i 2 dager.

Så hver morgen, så tenker jeg «I dag skal jeg være litt tidligere ute så jeg slipper å løpe til toget». For lets be honest – hvem liker morgencardio… utenom cross-shits. Men, HVER JÆVLA DAG, presterer det å komme :07 istedet for :09 og jeg må jeg legge ut på sprint. En sprint som er Petter Northug verdig. Der kommer jeg på oppløpet til til NSB lokaltog og bare ber til gud at jeg er der 25 sekunder før, og ikke 20 sekunder før toget går. For da er dørene lukket, og da kan du bare stå der i skam og nederlag mens alle som sitter inne på toget peker og ler. Vel, de peker kanskje ikke men det føles sånn. Og da, da vet man resten av dagen er ødelagt.

Så er det jo noe med dette å stå opp i mørket å gå på jobb. Så når man er ferdig på jobb, så er det faen meg fortsatt mørkt?? Ja, for du får jo ikke være ute å nyte de få timene med dagslys, du må jo jobbe. Så etter jobb mister man hele livsgnisten til å finne på noe som helst, og vil bare hjem i pysjen å se netflix og spise snop. Og drikke masse alkohol i helgene. Helst litt i ukedagen også. Så blir man feit. Og feitere. Og latere, og latere. Helt til det igjen er nyttår, og man må lage de samme gamle nyttårsforsettene.

  • Trene av vinterkiloene
  • Gå på AA møter
  • Finne livsgnisten igjen

Så ja, kanskje mange av dere mener høsten og vinteren er sjarmerende. Men dere lever i fortiden. Der årstidene våre var definert. Sommer med sol, høst med fine farger og løv som faller, vinter med blå himmel, sol og snø på bakken, og vår når blomstene blomstrer og sola igjen begynner å varme.

NÅ folkens, er det sludd, sideregn, slaps og helvettesskap! Det er leveforhold ingen mennesker burde bli utsatt for. I såfall burde det være lov å kle seg som en 3 åring som skal i barnehagen. Men hvem faen på 25 år kan hive på seg full dress, raggsokker, støvler og lue med et lite hull til øynene og nesa?

Nei, gå å samle løv og legg i scrapbooken de som vil det. Ta så mange koselige «hunterstøvler og søleputt med løv» bilder dere vil. Dersom det ikke skjer noe drastisk med de neste to sesongene i forhold til slik det har vært i fjor, og ser ut til å bli i år, så kan  vi vær så god spole frem til sommer for min del.

Jeg er forresten ennå på jobb. Blir snart mørkt ute. Faen.

Falcon