Ok. Jeg må få ut litt frustrasjon. Er det en ting jeg hater, så er det kø. Nå tenker du nok » Ja, men det er jo ingen som liker det». Nei, det skjønner jeg jo. Ingen liker kø.

MEN….. Alle er ikke like utålmodige som meg. Og jeg mener det – jeg HATER kø. Matkø, kinokø, billettkø , uteplasskø , dokø, og den verste av alle – BILKØ.

Ok la meg fortelle hva som rusket opp i denne frustrasjonen.

Etter jeg flyttet hjem fra Australia har jeg ikke hatt bil. Noe som hadde vært utenkelig for meg 3 år siden. Jeg hadde derimot blitt vant med å ikke ha det i Melbourne, så overgangen til å ikke ha bil hjemme var ganske smooth. Jeg har etterhvert blitt vant med det bilfrie livet, og siden jeg bor så sentralt merker jeg ikke så mye til det. Jeg tar toget til jobb, og det går på skinner (hehehehehe). Nesten ikke sent, tar 13 min, og jeg er inne i Stavanger. Null stress.

Her om dagen lånte jeg bilen til mor da jeg skulle inn til Stavanger på trening . Jeg timer treningen slik at jeg kan begynne kjøre hjemover kl 15:00, FØR rushen starter. NEIDA du, noen er ikke oppdatert på rushtid fronten. Tydligvis så tenker alle  » stikker litt tidligere fra jobb idag for å unngå rushen» , men DA BLIR DET JO FAEN MEG KØØØØ!

1 time fra Stavanger til Sandnes. Altså, dere som gjør dette hver dag. At dere orker. Jeg hadde klikka og kjørt inn i autovernet en dag, men toppfarten er jo på 5 km så….så hadde bare skapt mer kø. Ikke at en ulykke på e39 hadde vært noen nyhet. Det skjer jo sånn 345 ganger til dagen.

Her er forøvrig hvordan jeg ser ut når jeg sitter i kø.

Null glede. Null livsgnist. Null mening med livet.

Null glede. Null livsgnist. Null mening med livet.

Å rekke fing til en kø. Da har du det ikke mye greit.

Å rekke fing til en kø. Da har du det ikke mye greit.

 

Så når jeg kom hjem, så søkte jeg opp hvor mye av livet vi egentlig bruker på å stå i kø.

En voksen person vil ha brukt OVER 1 HELT ÅR  i kø. Er du klar over hvor mye det er? Det er et helt år som du kunne brukt på å se serier på netflix! For en deprimerende tanke.

Så utenom bilkø har vi jo alle disse andre køsituasjonene, og spesielt butikk-kø. Og her vil jeg gjerne presentere noen av kø-scenarione som suger livsgnisten utav meg.

Butikk-kø 1.

Du er på butikken. Som regel er du sulten, er gjerne litt travelt, og generelt ikke i det beste humøret fordi å handle er ikke akkurat en dag i fornøyelsesparken. Der kommer du til kassene. Det er to køer. Du tar en avgjørelse. Du velger køen til venstre fordi personen i kassa ser gjerne mer oppegående ut til å bli kvitt køen raskere. NEIDA. Ved nærmere inspeksjon ser du at Berit er under opplæring, og hun kan ikke en jævla kode for noen av grønnsakene i hodet. Berit står å klør seg i hodet » hva var nå den koden for løk nå igjen ?». Det som i virkeligheten bare er 4 minutter føles ut som et liv som blir passert i revy.

Butikk-kø 2. 

Du kommer i kassa. Kun en person foran deg. Yes. Herlig. Helt til personen forran deg har vært under sofaen å samla sammen alle forbanna kronestykker som noengang er laget i Norge og skal betale den nette sum av 236,50,- med dette. Tanker om å plukke opp brødet i korga di og dryle personen i hodet med holder deg litt opptatt mens du venter.

Butikk-kø 3.

Du havner bak godeste Lillian, som lurer på hvorfor han i kassa har slått inn kjøttkakene til 69.90 når de var annonsert til 59.90 i kundeavisa. Han i kassa er ikke helt sikker og må gå å sjekke opp i dette. Etter vår er blitt til sommer kommer han tilbake og forklarer Lillian at kjøttkakene som var annonsert var kyllingkjøttkakene fra Prior og ikke Gilde sine kjøttkaker. Lillian mener det er bare rett at hun får de til den prisen for det er en misvisende reklamering. 3 lysår senere får du kjøpe yougurten din og kan få opp blodsukkeret ditt igjen.

Butikk-kø 4.

Denne her er hinsides irriterende, men jeg skal innrømme jeg kanskje er litt hykler for jeg har vært skyldig i å gjort det samme.

Det er kun en kasse som er åpen. Og du stiller deg i denne og venter på din tur. Køen begynner bli lang. Du er heldigvis ikke lengst bak. Du har kommet et stykke frem i køen, og du ser lyset i enden av tunnellen.  Plutselig kommer en ny ansatt og åpner kasse nummer 2, men før du i det hele tatt får tenkt på å ta et skritt over til denne kassen, så har de jævlene bak deg hevet maten sin på beltet. ALTSÅ, ER DET VIRKELIG SÅNN DET FUNGERER?

La meg illustrere:

Ok. Så her står jeg fredelig å venter på min tur. Så åpneren ny kasse, og i en eller annen forskrudd verden tror de folkene bak meg at det er DE som har rett å gå dit først? Nei. NEI. NEEEI! Du kom sist, du får hjelp sist.

Ok. Så her står jeg fredelig å venter på min tur. Så åpner en ny kasse, og i en eller annen forskrudd verden tror de folkene bak meg at det er DE som har rett å gå dit først? Nei. NEI. NEEEI! Du kom sist, du får hjelp sist.

I et velfungerende samfunn, og sunn køfornuft tilsier : Den som har vært der lengst, har først rett på å få hjelp. Her er ingen født med sølvskje i munnen. Vi er likeverdige. OG JEG VAR HER FØRST!

I et velfungerende samfunn tilsier sunn køfornuft  : Den som har vært der lengst, har først rett på å få hjelp. Her er ingen født med sølvskje i munnen. Vi er likeverdige. OG JEG VAR HER FØRST!

Dette gjelder selvfølgelig ikke om jeg har dårlig tid og tilfeldigvis kom meg til den kassen før deg. Jeg får dårlig samvittighet, men i noen ytterst sjeldne tilfeller så er det » survival of the fittest» som gjelder.

Sånn. Da har jeg fått blåst litt ifra meg. Ganske deilig med blogg egentlig. Blir nesten som å ha sin egen psykolog, bare at du er din egen psykolog og du er enig med alt du selv sier og føler. Og jeg har jo alltid rett.

Utenom dette så er livet ganske fint altså. Når det å stå i kø er ett av ditt livs største bekymringer, så… kan man vel trygt si man har det ganske så godt.

Men når det er sagt…en siste tanke. Er det så JÆVLA vanskelig å slippe noen av bussen/toget FØR du selv går på !?!!! Egoistiske drittmennesker.

xoxo Falcon