Kvinnemagasinet FemelleVåre bloggereBlogge hos oss?Ukens konkurranseFå nyhetsskriv


Arkiv for april 2015

This will sometimes be a bilingual blog, like now. Because, english is fucking awesome, YEAH. 

 

We’ve all been there. Your bank account is shrinking and your down to your last few bucks. But…its 10 days til payday? How does this always happen. Well, it always happens to me at least.

I think i just enjoy myself way to much the first week, and then kind of forget that there is three more.

So anyways, im basically broke now, and its 7 days til i get paid. Girls gotta eat tho , right? With no money to shop for, it turns into a daily surprise what im having for dinner. I’ll just have to use whatever i got at home (hopefully there is always something). Get creative. Thing is, i actually think this is awesome . People tend to shop when they are hungry and therefor buy way more food than they need. You kinda go to the store and buy whatever you feel like. This contributes to massive amounts of food wastage, thousands of tons every year. Just because people buy it and then so much of it goes into cupboards and fridges never to see the light of day again.

Well, not in my kitchen. For me, this is a challenge. What can i do, with not very much food, or food you wouldn’t think could be good together. And a lot of the times this turns into new delicious recipes. Not all the time tho. Like, there is not much you can do to a pack of noodles and a potato.

So anyways, i got home today, cleaned out my fridge and this is what i got to work with:

11186242_10153180200541049_199783222_n

 

Like, im no vegetarian. But, you gotta work with what you have, and after about 20 mins of prepping this turns into:

11198531_10153180200156049_489585102_n

IT WAS ACTUALLY FUCKING DELICIOUS. The only thing that would make it better is meat. It needs some meat. Im a falcon, a born predator. I need my meats. Or fish. Salmon would have been delicious in it. Or chicken. Or spareribs.

So anyways people, im telling you. Go home, broke or not, and see what food you have. Experiment. Make something from scratch.  It might seem like a little thing, but if more people actually used the food we have, there would be one less problem in the world. And if you dont wanna do it. Then fucking bring your food to me then.

xoxo Falcon.

Ps. If you want the recipe for this, look below.

What you need: 

Pasta: – Squash, wholewheat spaghetti, red peppers, sweet potato, corn on the cob (optional) , broccoli. 

Sauce: – Creme fraiche, canned tomatoes, pesto, jalapeno cheese. 

How: 

Cook up the spaghetti. Stir fry the squash, sweet potato and red peppers on the pan. Quickly put the broccoli in cooking water, but not for long because you dont want it overcooked. 

Mix creme fraiche, 1 tbs pesto, half a can of canned tomatoes, little bit of jalapeno cheese and mix it all together. Mix in spices like pepper, salt and herbs. 

Mix spaghetti and vegetables together. Then mix in the sauce. Toss around and bam. There you go. 

Add salmon or chicken for a rockin feast. 

 

Ok. Jeg må få ut litt frustrasjon. Er det en ting jeg hater, så er det kø. Nå tenker du nok » Ja, men det er jo ingen som liker det». Nei, det skjønner jeg jo. Ingen liker kø.

MEN….. Alle er ikke like utålmodige som meg. Og jeg mener det – jeg HATER kø. Matkø, kinokø, billettkø , uteplasskø , dokø, og den verste av alle – BILKØ.

Ok la meg fortelle hva som rusket opp i denne frustrasjonen.

Etter jeg flyttet hjem fra Australia har jeg ikke hatt bil. Noe som hadde vært utenkelig for meg 3 år siden. Jeg hadde derimot blitt vant med å ikke ha det i Melbourne, så overgangen til å ikke ha bil hjemme var ganske smooth. Jeg har etterhvert blitt vant med det bilfrie livet, og siden jeg bor så sentralt merker jeg ikke så mye til det. Jeg tar toget til jobb, og det går på skinner (hehehehehe). Nesten ikke sent, tar 13 min, og jeg er inne i Stavanger. Null stress.

Her om dagen lånte jeg bilen til mor da jeg skulle inn til Stavanger på trening . Jeg timer treningen slik at jeg kan begynne kjøre hjemover kl 15:00, FØR rushen starter. NEIDA du, noen er ikke oppdatert på rushtid fronten. Tydligvis så tenker alle  » stikker litt tidligere fra jobb idag for å unngå rushen» , men DA BLIR DET JO FAEN MEG KØØØØ!

1 time fra Stavanger til Sandnes. Altså, dere som gjør dette hver dag. At dere orker. Jeg hadde klikka og kjørt inn i autovernet en dag, men toppfarten er jo på 5 km så….så hadde bare skapt mer kø. Ikke at en ulykke på e39 hadde vært noen nyhet. Det skjer jo sånn 345 ganger til dagen.

Her er forøvrig hvordan jeg ser ut når jeg sitter i kø.

Null glede. Null livsgnist. Null mening med livet.

Null glede. Null livsgnist. Null mening med livet.

Å rekke fing til en kø. Da har du det ikke mye greit.

Å rekke fing til en kø. Da har du det ikke mye greit.

 

Så når jeg kom hjem, så søkte jeg opp hvor mye av livet vi egentlig bruker på å stå i kø.

En voksen person vil ha brukt OVER 1 HELT ÅR  i kø. Er du klar over hvor mye det er? Det er et helt år som du kunne brukt på å se serier på netflix! For en deprimerende tanke.

Så utenom bilkø har vi jo alle disse andre køsituasjonene, og spesielt butikk-kø. Og her vil jeg gjerne presentere noen av kø-scenarione som suger livsgnisten utav meg.

Butikk-kø 1.

Du er på butikken. Som regel er du sulten, er gjerne litt travelt, og generelt ikke i det beste humøret fordi å handle er ikke akkurat en dag i fornøyelsesparken. Der kommer du til kassene. Det er to køer. Du tar en avgjørelse. Du velger køen til venstre fordi personen i kassa ser gjerne mer oppegående ut til å bli kvitt køen raskere. NEIDA. Ved nærmere inspeksjon ser du at Berit er under opplæring, og hun kan ikke en jævla kode for noen av grønnsakene i hodet. Berit står å klør seg i hodet » hva var nå den koden for løk nå igjen ?». Det som i virkeligheten bare er 4 minutter føles ut som et liv som blir passert i revy.

Butikk-kø 2. 

Du kommer i kassa. Kun en person foran deg. Yes. Herlig. Helt til personen forran deg har vært under sofaen å samla sammen alle forbanna kronestykker som noengang er laget i Norge og skal betale den nette sum av 236,50,- med dette. Tanker om å plukke opp brødet i korga di og dryle personen i hodet med holder deg litt opptatt mens du venter.

Butikk-kø 3.

Du havner bak godeste Lillian, som lurer på hvorfor han i kassa har slått inn kjøttkakene til 69.90 når de var annonsert til 59.90 i kundeavisa. Han i kassa er ikke helt sikker og må gå å sjekke opp i dette. Etter vår er blitt til sommer kommer han tilbake og forklarer Lillian at kjøttkakene som var annonsert var kyllingkjøttkakene fra Prior og ikke Gilde sine kjøttkaker. Lillian mener det er bare rett at hun får de til den prisen for det er en misvisende reklamering. 3 lysår senere får du kjøpe yougurten din og kan få opp blodsukkeret ditt igjen.

Butikk-kø 4.

Denne her er hinsides irriterende, men jeg skal innrømme jeg kanskje er litt hykler for jeg har vært skyldig i å gjort det samme.

Det er kun en kasse som er åpen. Og du stiller deg i denne og venter på din tur. Køen begynner bli lang. Du er heldigvis ikke lengst bak. Du har kommet et stykke frem i køen, og du ser lyset i enden av tunnellen.  Plutselig kommer en ny ansatt og åpner kasse nummer 2, men før du i det hele tatt får tenkt på å ta et skritt over til denne kassen, så har de jævlene bak deg hevet maten sin på beltet. ALTSÅ, ER DET VIRKELIG SÅNN DET FUNGERER?

La meg illustrere:

Ok. Så her står jeg fredelig å venter på min tur. Så åpneren ny kasse, og i en eller annen forskrudd verden tror de folkene bak meg at det er DE som har rett å gå dit først? Nei. NEI. NEEEI! Du kom sist, du får hjelp sist.

Ok. Så her står jeg fredelig å venter på min tur. Så åpner en ny kasse, og i en eller annen forskrudd verden tror de folkene bak meg at det er DE som har rett å gå dit først? Nei. NEI. NEEEI! Du kom sist, du får hjelp sist.

I et velfungerende samfunn, og sunn køfornuft tilsier : Den som har vært der lengst, har først rett på å få hjelp. Her er ingen født med sølvskje i munnen. Vi er likeverdige. OG JEG VAR HER FØRST!

I et velfungerende samfunn tilsier sunn køfornuft  : Den som har vært der lengst, har først rett på å få hjelp. Her er ingen født med sølvskje i munnen. Vi er likeverdige. OG JEG VAR HER FØRST!

Dette gjelder selvfølgelig ikke om jeg har dårlig tid og tilfeldigvis kom meg til den kassen før deg. Jeg får dårlig samvittighet, men i noen ytterst sjeldne tilfeller så er det » survival of the fittest» som gjelder.

Sånn. Da har jeg fått blåst litt ifra meg. Ganske deilig med blogg egentlig. Blir nesten som å ha sin egen psykolog, bare at du er din egen psykolog og du er enig med alt du selv sier og føler. Og jeg har jo alltid rett.

Utenom dette så er livet ganske fint altså. Når det å stå i kø er ett av ditt livs største bekymringer, så… kan man vel trygt si man har det ganske så godt.

Men når det er sagt…en siste tanke. Er det så JÆVLA vanskelig å slippe noen av bussen/toget FØR du selv går på !?!!! Egoistiske drittmennesker.

xoxo Falcon

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hei gamle fans og nye fans.

Noen av dere leste min tidligere blogg «Ettsjuarliv», mens noen av dere har ikke peiling på hvem jeg er eller hva jeg har skrevet før. Ikke for å skryte, men jeg var på topplista. I sånn 2 dager.

Jeg heter hvertfall Anja Marie Falch, er 24 år, og bor i Norges navel Sandnes. Ja, byen er blitt såpass stor at vi trenger ikke kalle den Stavanger lenger.

11101480_10153160791511049_826305491_n

Min tidligere blogg kan man trygt si var en «på kanten» blogg. Jeg skrev om hva enn jeg følte for, og satt ting veldig på spissen, flere ganger. Dette kunne provosere folk, noe jeg mener burde være obligatorisk for en blogger. Ikke nødvendigvis provosere for å få oppmerksomhet rundt bloggen sin slik vi vet mange av de «rosa dumme bloggerne» gjør. Jeg snakker om å provosere for å skape debatt. Provosere for å få mennesker til å tenke og føle noe, om hva som helst . Provosere mennesker til å ikke være en del av det alt for vanlige «mainstream» samfunnet vi ser idag. Der de fleste føler, mener og tenker det de fleste føler, mener og tenker.

Vi må kunne stå for noe folkens. Og om vi ikke er enige om alt, så kan vi hvertfall være enige om å være uenige. Ikke sant?

Denne bloggen vil inneholde en god dose av dette. For jeg har mye meninger, om ganske mange forskjellige ting. Og jeg vil snakke om disse tingene, og bruke et viktig virkemiddel. Humor.

Noen av tingene jeg mener noe om er ikke akkurat på agendaen til regjeringen vår. Altså, det kan godt være jeg skriver et innlegg som handler om hvor mye jeg hater mennesker som smatter, og tygger høyt. Og at jeg mener de bør straffes, på et eller annet vis.

Skjermbilde 2015-04-21 kl. 17.56.26

Det kan være jeg må få utløp for hvor mye jeg kan irritere meg over været. Det er faktisk ganske ofte. Og jeg prater nok mer om været enn en pensjonert meterolog. Det kan også være at jeg skriver om hvordan jeg tror 9/11 var en inside jobb, eller hvor forbanna jeg ble da det ble innført rushtid avgift i Rogaland. Poenget mitt her er – det vil handle om mine meninger, uviktige og viktige, morsomme og tankevekkende, satt på spissen og provoserende. Og alt med en GOD dose sarkasme.

Skjermbilde 2015-04-21 kl. 18.00.35

Hva gjør jeg utenom å skrive denne bloggen da?

Jeg jobber som tekstforfatter. Jeg får betalt for å skrive. Noe jeg er utrolig glad for. Forskjellen er at når jeg skriver på jobben så kan jeg ikke skrive det jeg vil, det er innenfor et visst tema, og en ramme, ikke sant.

Her, på Life of Falcon, ja her kan jeg skrive hva faen jeg vil. Og det – det er befriende.

Skjermbilde 2015-04-21 kl. 18.28.01

Så hva kan man forvente? Nei, si det. Jeg vet ikke helt selv jeg. På den tidligere bloggen min dreit jeg meg selv ut ganske mye. Det vil være litt av det altså, bare ikke i like stor grad. Jeg har en voksen jobb nå, og kunder. Så det vil ikke være passende å se meg i tequilafylla oppå en bar. Jo, ok. Det kommer kanskje.

11173590_10153160816066049_1179465631_n

Ps. Dette er tequilafjeset mitt.

Nei, det vil ikke komme noen «dagens outfit» bilder. I såfall er det fordi jeg har klart å hive på meg Uggs sammen med leopard joggeboksa mi som er så segen i rumpa at den går til knærne.

Det kan derimot være jeg poster matbilder. Jeg elsker å lage mat, og jeg danderer som en gud. Så det kan dere forvente.

19612_10153158204001049_6652555803080691510_n

Treningsbilder kan forekomme. Mest fordi jeg har gått fra å være en lazy fuck med biologisk alder på 40 år,  til å trenge rimeligt ofte. Men, jeg spammer Snap og Insta nok med dette så slapp av, det blir ingen fitnessblogg.

Men bare for ordens skyld – her er en selfie av meg når jeg trener. Eller på dassen før jeg skal trene. Obligatorisk på Snap hver gang man trener. Og slenger også med et bilde av meg på toppen av et fjell kalt Dalsnsuten. Her går jeg ca 10 ganger i måneden. No joke. Burde få meg jobb i turistforeningen, jeg er jo der mer enn dem.

treningsbilde

Bottom line – jeg synes jeg er jævla morsom altså, og god til å skrive (og skryte av meg selv).

12345

 

Gjør nok det mer enn jeg vil innrømme.

Så, tune in every now and then å les litt om hva som foregår i livet mitt. Til å bo i en av verdens mest kjedelige byer, klarer jeg alltid å havne ut på et eller annet eventyr. Blir kanskje ikke helt som «Life of Pi» , jeg har ikke våknet opp med en tiger på en båt, men jeg har våknet opp med noe like skummelt . Jeg er derimot flink å fortelle historier, kanskje like flink som han der inderen i i «Life of Pi».

Og om du lurer på hvorfor bloggnavnet «Life of Falcon».

Falch som er mitt etternavn betyr det samme som = Falk som er en fugl for de som ikke visste det som heter = Falcon på engelsk.

Jeg bodde i Australia i 2 år, og da traff jeg en person som kom til å bli en av mine beste venner etterhvert. Han heter egentlig James men gikk kun under navnene «Crabby», «Mudcrab» «Mud» and the list goes on. Lang historie. Han spurte meg hvertfall hva som var kallenavnet mitt i Australia, for alle har et kallenavn der. Og jeg sa da at det hadde jeg ikke. Så, han spurte et par spørsmål, fant ut av etternavnet mitt og sa « Omg, then you have to be Falcon». Skal ærlig innrømme at jeg syntes det hørtes dritfett ut. Det er en superhelt som heter det også, faktisk. Å bli spent i hodet under en rugbymatch heter også Falcon, men vi holder oss til superhelt.

superhelt

Så, da vet du det.

xoxo, Falcon